– Screening viktig årsak til redusert brystkreftdødelighet

Lederen av det norske mammografiprogrammet mener det er flere årsaker til at færre screenede enn ikke-screenede dør av brystkreft, men at organisert screening utvilsomt er en viktig faktor.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

MAMMOGRAFIPROGRAMMET: Solveig Hofvind leder det nasjonale mammografiprogrammet i Norge. Foto: Ann-Elin Wang

En ny norsk studie fra NTNU-forskere, publisert i BMJ nylig, fant at kvinner som ble invitert til det norske mammografiprogrammet hadde 28 prosent lavere risiko for å dø av brystkreft, sammenlignet med en gruppe av jevngamle kvinner som ikke fikk invitasjon til screening.
Den prospektive kohortstudien har fulgt kvinner fra 1986-2009 og sett på effekten av mammografiprogrammet i perioden 1995-2005.
– Denne studien viser at tall fra det norske screeningprogrammet er overensstemmende med resultater fra andre europeiske screeningprogrammer. Det er betryggende, men som forventet, sier Solveig Hofvind, seksjonsleder ved Kreftregisteret og leder av det nasjonale mammografiscreening-programmet.
Les også:
Mener mammografiscreening må revurderes
Også bedre behandling

– Hva vil motstanderne av mammografiscreening hevde er svakhetene ved den nye studien?
– Noen vil hevde at dødelighetsreduksjonen skyldes bedret behandling og sentralisering av tjenesten. Det er ingen grunn til å tro at kvinner diagnostisert i og utenfor screening-programmet er behandlet på ulik måte. Men, det er god grunn til å anta at bedret behandling er av betydning for dødelighetsreduksjonen vi nå ser. Blant annet er antallet sykehus som opererte kvinner med brystkreft redusert fra 60 til 20. Årsaken til dødelighetsreduksjonen er trolig sammensatt, men at innføring av organisert screening er en viktig faktor er nå utvilsomt, sier Hofvind til Dagens Medisin.
Samfunns- og kvinneeffekt
Hun påpeker at det er viktig å evaluere både samfunnseffekten og kvinneeffekten av screening.
– Effekten av å invitere er det vi kaller samfunnseffekten. I den nye norske studien var samfunnseffekten på 28 prosent reduksjon i dødelighet. Om lag tre av fire kvinner møter når de inviteres til Mammografiprogrammet.
Hofvind sier at dødelighetsreduksjonen i NTNU-studien også er på linje med en studie Kreftregisteret publiserte i Cancer i 2013.
– Vi fant i vår artikkel om lag 40 prosent redusert dødelighet blant screenede sammenlignet med ikke-screenede. Til sammenligning finner NTNU-forskerne 37 prosent lavere dødelighet blant de inviterte som møter enn blant dem som ikke møter, sier Hofvind.
Kreftregisterets studie som ble publisert i fjor og NTNU-studien har ifølge Hofvind samme studiepopulasjon, men sistnevnte har i hovedsak sett på effekten hos dem som ble invitert til screening, mens Kreftregisterets studie så på de screenede.
– Det er vanskelig å tolke resultatene fra mammografi-screeningstudier, noe Ragnhild Sørum Falk viser i en kommentar publisert i Tidsskriftet nå i juni.
Dødelighet og overlevelse
Hofvind mener det erviktig å skille mellom effekt målt i overlevelse, som tar utgangspunkt i hvor lenge kvinnene lever etter å ha fått kreft, og på dødelighet.
– Tall for dødelighet tar utgangspunkt i hele populasjonen og ser hvor mange som dør av brystkreft.
– Hva skiller NTNU-studien fra andre?
– Denne studien har data på individnivå. Det vil si at de vet nøyaktig når kvinnene er inviterte og når de har møtt. Dette er avgjørende for å kunne vurdere effekten av et screeningprogram på en god måte. I tillegg har studien tilstrekkelig oppfølgingstid. Andre studier har hatt kort oppfølgingstid. Da er det vanskelig/umulig å vise noen dødelighetsreduksjon, svarer Hofvind.
Hun opplyser at Mammografiprogrammet evalueres kontinuerlig og at departementet har bevilget 12 millioner kroner til eksterne forskergrupper som skal evaluere programmet.
– Forskningsrådet har ansvar for dette, og en rapport vil sannsynligvis foreligge i løpet av året.

Powered by Labrador CMS