Dårlig kunnskap om hjerneslag

Drøyt fire av ti pasienter med hjerneslag visste at kombinasjonen av nummenhet eller lammelse i ansikt, arm eller ben og talevansker kan være tegn på hjerneslag.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Det viser en norsk studie, som har kartlagt kunnskapen om symptomer på hjerneslag hos 287 personer med akutt TIA («drypp») eller hjerneslag.
Førsteforfatter av studien, Antje Sundseth, er konstituert overlege ved Nevroklinikken på Akershus universitetssykehus. Hun sier resultatene var omtrent som forventet.
– Resultatene våre ligner det man har sett i andre studier fra utlandet. Vi håper jo alltid at kunnskapen er bedre enn vi tror, men det var ikke slik, sier Antje Sundseth til Dagens Medisin.
Intervjuet mens innlagt
Pasientene i studien ble innlagt med TIA eller hjerneslag og ble intervjuet om kunnskapen sin på hjerneslag mens de lå på sengepost. 71 prosent kjente til minst ett symptom på hjerneslag, men bare 43 prosent kunne nevne minst én risikofaktor for hjerneslag.
Mindre enn halvparten kjente til at kombinasjonen av nummenhet eller lammelse i ansikt, arm eller ben og talevansker kan være tegn på hjerneslag.
– De yngre, de med høyere utdanning og de som hadde fått informasjon om hjerneslag tidligere, hadde størst kunnskap, forteller Sundseth.

Yngre var også den gruppen som hadde bedre kunnskap om risikofaktorer som røyking, høyt blodtrykk og diabetes.
– Bare 14 prosent av alle pasientene kunne angi minst to av disse risikofaktorene.
Etterlyser nasjonal kampanje
Sundseth etterlyser bedre informasjon til folk flest.
– Det har ikke vært noen nasjonale kampanjer om hjerneslag, selv om det har vært enkelte avisoppslag.  Det er viktig at slike kampanjer gjennomføres fortløpende, én enkelt kampanje øker ikke kunnskapen, mener Sundseth, som legger til:
– Yngre pasienter trenger annen informasjon enn eldre, og informasjonen må skreddersys til ulike grupper av befolkning. Det har vært gjort forsøk i utlandet, hvor skolebarn har fått informasjon om tegn på hjerneslag. Vi leger kan også bli flinkere til å informere den enkelte som har risikofaktorer, og understreke hvor viktig det er at de behandles for å forhindre at de får hjerneslag. Studier har vist at når pasienter får individuell informasjon om sin risiko, øker kunnskapen om hjerneslag, og den forebyggende behandlingen etterleves i større grad, sier Sundseth.
Ikke bare manglende kunnskap, men også manglende handling av uvisse årsaker, gjør at de som rammes av hjerneslag ikke forstår det selv, mener artikkelforfatteren.
– Det kan være at de kjenner symptomene, men ikke klarer å reagere adekvat. Derfor er det viktig at de rundt kjenner symptomene, konstaterer Antje Sundseth.
Enkle sjekkpunkter
Helse-Vest avsluttet nettopp en informasjonskampanje, som var synlig i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fra 5. mai til 2. juni, Kampanjen er en del av pasientsikkerhetsprogrammet til Helse Vest.

De tre vanligste symptomene på hjerneslag er lammelser i ansiktet, i arm eller fot samt problemer med å snakke. Enkle sjekkpunkter er å be den man tror er rammet om å smile, om å løfte begge armene over hodet og å gjenta en enkel setning. Ved mistanke om hjerneslag, ring 113.

Powered by Labrador CMS