Ikke et demokrati verdig!

Sykehus legges ned på feil premisser i en bevisst og styrt prosess. Bent Høie kan fortsatt opptre som folkets helseminister, hvis han står ved prinsippene og løftene han ga før valget.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Anne Grethe Gjerdalen, lektor/logoped og medlem av Sykehusaksjonen i Oppland
SYKEHUSPOLITIKKEN, eller mangelen på politikk, opprører hele det norske folk. I Lov om helseforetak står det at «vesentlege endringar skal ikkje endeleg avgjerast av helseføretaket». Rundt omkring i Norge sitter et lite knippe helsebyråkrater, som gis fritt spillerom og skal avgjøre skjebnen til titusentalls av mennesker, det vil si å foreta store strukturelle endringsvedtak, uten at dette får bred politisk behandling. Det ser derimot ut til at dette er en villet politikk fra høyeste hold, med skjulte motiver, og hvor storstilt sentralisering er et mål.
Dette er ingen ny politikk, og mye tyder på at et sterkt og ungt embetsverk, høyt betalte konsulenter og andre rådgivende organer, har som mål å sanere Distrikts-Norge til fordel for en urbanisering. Dette gir økende press på byer i vekst, som får all oppmerksomhet og alle ressurser. Det blir også et verdispørsmål som gir sterke lokale reaksjoner og som drar proppen ut av lokalsamfunnene.
HØYT SPILL. Hele det norske folk er enige om at det er livsviktig med lokalsykehus. Det så vi, ikke minst i Lærdal, da også Erna Solberg sa: «Klart vi skal ha lokalsykehus i hele landet». Helseforetakene gis likevel fritt spillerom, og byråkratene er ikke avhengig av folkets tillit. Det er et høyt spill i kulissene, som dreier seg om skjulte motiver, feilinformasjon, tilsidesetting av kunnskap og helsefaglige argumenter, arroganse og mangel på ydmykhet for folkets interesser, underminering av politisk veiviser og retningslinjer, nært personlig vennskap mellom direktører, misbruk av fellesskapets midler – og ødeleggelse av gode fagmiljøer og sykehus for å legge til rette for nedlegging.
Dette er det helt skumle. Sykehusene legges ned på helt feil premisser i en bevisst og styrt prosess. Det er skremmende skinnprosesser, med et høyt spill, hvor menneskeliv er høyeste innsats.
SKANDALØST. Helseministeren gikk til valg på «et helsevesen for pasientene», med ønske om å redusere/fjerne makta til helseforetakene. Den tidligere politikken fortsetter. Utarming av sykehus over det ganske land har vært ledd i en plan over tid, av økonomiske, og ikke faglige grunner. Fjerning av viktige funksjoner og nedlegging av akuttberedskap skulle/skal bane vei for videre grep av helsebyråkratene.
Den forrige regjeringen tillot sentraliserte fødeenheter – med en sterk vekst av transportfødsler. Tilbud innen psykiatri og rus ble lagt ned, og unik ekspertise ved Reinsvoll splittet. Oppland-psykiatrien ble rasert uten at Gahr Støre løftet en finger. OUS-katastrofen ryster hele Norge, og tapper andre foretak for ressurser. Dette er en av de største skandalene i norsk sykehushistorie. De fleste pasientrettede funksjoner har fått det vanskeligere med de betydelige stordriftsulemper fusjonen har gitt, og pasientene står i lange køer.
UKONTROLLERT. Folk opplever en ukontrollert bruk av offentlige midler. Det er både ufattelig og uverdig at det ikke er operative instanser/institutter som har mandat eller vilje til å utføre revisjon, slik at feilslåtte prosesser og beslutninger blir synliggjort, og med muligheter for korreksjon.
Arbeidstilsynet og fylkeslegeinstituttet henvender seg gjerne til ledelsen/styrene, og selv brennbare saker blir slik lett slukket. Riksrevisjonen har også uttalt, i forbindelse med OUS-prosessen, at de står ganske maktesløse. Dette er forhold, som vi i demokratiets navn, er forpliktet til å nedkjempe.
TRIST. Demokratiets spilleregler brytes. Folket opplever i denne sak at de ikke har den minste innflytelse på hva slags beslutninger som fattes. Mange har satt sin lit til at helseministeren, i en ventetid på bebudet Nasjonal helse- og sykehusplan (2015), avventer denne, og at ikke lokalsykehus legges ned før vi får et helhetlig nasjonalt overblikk med konsekvensutredning og koordinering over foretaksgrensene. Nedlegging nå er ulogisk og direkte dumt.
Slik vi for valget forsto helseminister Bent Høie, vil han heve sykehusplanlegging til et nasjonalt ansvar under demokratisk behandling. Dette er det eneste riktige, for folket opplever at det er fritt frem å foreta endringer i en bevisst styring mot nedlegging, for å nå målet om nesten å halvere antallet norske sykehus. Dette er trist for både lokal beredskap og hele det norske helsevesenet.
ET SVIK. Makta får ligge hos en liten gruppe som styrer uten politisk kontroll, og som gang på gang blir vist full tillit av folkets valgte politikere selv om argumentene er mer enn tynne, at argumentene er resultat av en styrt nedleggingsprosess, og at både forskning, dårlig erfaring med sykehusfusjoner samt motforestillinger hos fagfolk og befolkningen for øvrig, ikke blir tatt alvorlig.
Jeg ser på dette som et stort svik som vil få enorme konsekvenser. Folks oppfatning av «et godt og likeverdig tilbud til alle», blir tråkket på. Både følt og reell trygghet blir borte.
DEMOKRATISK ULYKKE. Et samstemt folk føler det som skjer i Helse-Norge som et overgrep, særlig mot distriktsbefolkningen. Ord som betegner dette, og som jeg både hører og ser, er avmakt, sinne, raseri og svik. Prosessen betegnes ofte som skammelig, vanvittig og samvittighetsløs.
Folk er nærmest målløse over det som skjer i Helse-Norge. Mange kaller foretaksstyringen en demokratisk ulykke. Bent Høie har fortsatt en mulighet til å opptre som folkets helseminister, dersom han står ved de prinsipper og løfter han ga før valget.
Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS