Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Styrker felles nordisk forskning

En ny rapport fra Nordisk ministerråd går inn for økt nordisk helsesamarbeid. Et nordisk senter for registerbasert forskning er ett av 14 foreslåtte samarbeidsområder.

Annons:

I dag overrekker den tidligere svensk sjukvårds- och socialförsäkringsministeren Bo Könberg en rapport om det fremtidige nordiske helsearbeidet til Nordisk ministerråd.

Oppdragsgiverne er Nordisk ministerråds generalsekretær, Dagfinn Høybråten, og sosial- og helseministerne i Norden.

– Rapporten har konkrete forslag som betyr økt kvalitet, bedre utnyttelse av våre felles ressurser og utviklingsmuligheter, sier Dagfinn Høybråten.

Helsedepartementet opplyser til Dagens Medisin at rapporten først skal behandles på et møte i Nordisk ministerråd til høsten.

Biobanker og kliniske studier
Könberg alene står bak rapporten. Den omfatter 14 konkrete forslag som skal gjennomføres i løpet av fem til ti år.

Ett av tiltakene er forslag nummer fire: Etablering av et nordisk senter for registerbasert forskning.

Ifølge rapporten skal det nordiske forskningssamarbeidet om dataregistre, biobanker og kliniske intervensjonsstudier styrkes gjennom bedre tilgang til nordiske datakilder i forskningen.

John-Arne Røttingen leder arbeidet med HelseOmsorg21-strategien, som legges frem 25. juni. Han synes detet er et viktig samarbeidsområde.

– Jeg er veldig positiv til at dette er et mulig samarbeidsområde. Det passer også godt med arbeidet i HelseOmsorg 21, sier John-Arne Røttingen til Dagens Medisin.

«Helsedata – vår nye olje»
Ifølge Røttingen er helsedata som nasjonalt fortrinn ett av områdene som er trukket fram i delrapportene under HelseOmsorg21.

– Alle gruppene knyttet til arbeidet med strategien har pekt på helsedata som viktig. Helsedata er vår nye olje og er Norges fremste komparative fortrinn i helseforskning, sier Røttingen.

– Hva er viktigst for Norge, å få orden på nasjonale registre eller samarbeid om nordiske registre?

– Jeg mener vi skal satse på et nordisk samarbeid parallelt med å styrke arbeidet med helsedata i Norge. Hvis vi kan utnytte fortrinnet vi har i Norden, er det mulig å gjøre store studier på en befolkning som samlet utgjør 26 millioner, svarer Røttingen.

Mye felles
Høyspesialisert behandling, sjeldne diagnoser og registerforskning er gode utgangspunkt for bedre samarbeid, mener Bo Könberg.

– Foruten språklige og kulturelle likheter, har landene relativt små populasjoner, ganske like sykdomsmønstre og klinisk praksis. Det pågår allerede mye godt samarbeid, men arbeidet kan styrkes og videreutvikles for økt effektivitet og høyere kvalitet, sier Könberg i en pressemelding fra Nordisk ministerråd.

Antibiotikabruk viktigst
Områder som Könberg løfter frem er blant andre antibiotikaforskriving, et sterkt samarbeid om høyspesialisert behandling, et nordisk nettverk for sjeldne diagnoser, registerbasert forskning, folkehelse, sosiale ulikheter i helse, e-helse og teknologi og helseberedskap.

Et nordisk legemiddelsamarbeid for høyere kostnadseffektivitet og bedre sikkerhet er også blant de 14 områdene.

Ifølge Könberg er antibiotikaforskrivning, nevnt som forslag 1 i rapporten, det aller viktigste å ta tak i. Han sier det trengs kraftfull handling overfor antibiotikabruk for å unngå resistensutvikling og dermed virkningsløs antibiotika.

– Dette er dessverre i ferd med å skje. Til tross for at de nordiske ladene ikke er storforbrukere av antibiotika, bør vi beslutte at forskrivningen i løpet av fem år skal ligge på det laveste nivået i Europa, uttaler Könberg.

Könberg smener det er viktig å få frem nye antibiotika og at det vil koste. Han foreslår at EU, USA og andre rike land de neste fem årene setter av cirka en tyvendedel promille av BNP til støtte for utviklingen av nye antibiotika.

Relaterte saker

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Vi har problemer med kommentarfeltet vårt. Opplever du at kommentaren din har forsvunnet, er det ikke fordi vi har slettet den, men en feil med indeksen på nettsiden. Vi jobber med å reparere løsningen så fort som mulig. OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

AVGÅTT UNN-DIREKTØR FORTSETTER MED MILLIONLØNN

Krever nye regler for sykehusledernes arbeidsavtaler6

Organisering av hjerneslagbehandlingen

– Dette er medisinsk helt vilt3

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!