Legeliv: - Penger, sjel og helse

- Hvordan står det til med menneskenes velferd i videre forstand, ut over det materielle?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Tone Skjerven, overlege, Klinikk for voksenpsykiatri, Helse Møre og Romsdal HF
Det er vårlig og fint i været, og vi er godt i gang med båtpussen. Vi har anskaffet en Ranabåt fra 1968 som erstatning for den gamle kjære som står overfor en større rehabilitering grunnet ei råtten ripe. Pusseutstyr, olje og maling er på plass, noen dagers arbeid ligger foran oss. Nå blir den pusset helt ned til treverket for at den skal bli fin og vanntett.
Mens jeg står der og jobber meg inn mot treverket, kjenner jeg at båten langsomt blir min. Den har ligget urørt siden i fjor sommer uten at den har interessert meg så mye. Men nå blir den plutselig en del av livet mitt. Å få kontakt med den, bord for bord, nagle for nagle - og vite at den er håndlaget - gir en opplevelse av historie og ekthet - eller kall det sjel.
KOSTNADENE. En bok som er hentet frem fra bokhylla, «Penger & sjel» av psykolog Per Espen Stoknes, gir bakgrunn for videre refleksjon. Hans hovedbudskap er å skape en tilnærming mellom finans og følelser, mellom penger og sjel. Og om hvordan sjelen lider i en monoteistisk verden der økonomisme som fundamentalistisk overhøyhet har tatt over for økonomi som opplysende virksomhet.
I et oppslag fra forskning.no nylig heter det at psykiske lidelser koster det norske samfunnet 60-70 milliarder kroner hvert år. De såkalt lettere psykiske lidelsene, angst og depresjon, koster mest. I artikkelen fokuseres det også på hva dette koster av menneskelig lidelse, men kronetallene er nok viktige for å formidle til ansvarlige politikere hvor stort problemet er.
FORSKNINGEN. Det etterlyses mer forskning på feltet, og det vises til at spesielt angst og depresjonslidelsene er svært kostbare - og krever større forskningsinnsats.
Vel og bra dette. Mer penger til forskning og behandling av psykiske lidelser er helt klart på sin plass, men jeg tror vi trenger en bredere innfallsvinkel for å kunne finne en vei ut av uføret.
Dersom vi etterlyser mer forskning, må dette også innebære undersøkelser av faktorer som ligger til grunn for lidelsene. Hvordan står det for eksempel til med menneskenes velferd i videre forstand, ut over det materielle?
SJELEN. Jeg sikter selvsagt til det sjelelige. Dette begrepet som har forsvunnet ut av fagområdene og overlatt til teologien. Som vi allikevel ikke kommer utenom når vi snakker om psykologi - hvis språklige opphav består av begrepene Psyche + Logos, som betyr «tale eller lære om sjelen».
Stoknes prøver å oppsummere sjelsbegrepet som følger: «Sjel oppdager vi ved å gå inn i dybden av den sanselige relasjonen mellom meg og den, eller Det Andre».
Meningsfulle sammenhenger er eksempler på områder for det sjelelige. Noen eksempler er relasjoner, familie, venner, dyr og natur, fritidsaktiviteter og arbeid. Har vi vesentlige mangler her, vil sjelen lide.
HELSEN. Har vi nok fokus på dette når vi vurderer menneskenes levekår? Eller er ideen om økonomisk vekst som grunnlag for menneskelig velferd fremdeles altoverskyggende? Har dette i tilfelle noe å si for menneskenes velbefinnende og psykiske helse?
Det er gjennomført studier på forholdet mellom penger og lykke som kan si noe om dette. Disse har vist at penger skaper mer lykke inntil det nivået som rike land nådde på 1970-tallet. Inntektsøkning ut over dette skaper verken mer lykke eller mer tilfredshet. Den delen av verdenen som blir stadig rikere, har mer depresjon, alkoholisme og kriminalitet enn for 30-50 år siden (Layard 2004 i Stoknes).
IDEEN. Hvis dette stemmer, er det en vesentlig utfordring for ideen om at økonomisk vekst og aktive markeder løser aller problemer for menneskeheten.
Ideen har gått over i en fase der den lever sitt eget liv og har oss mennesker i sin hule hånd.
Hvis menneskene skal få det bedre, er det tid for å løsrive seg fra dette grepet.
UTARMINGEN. Har dette noe med (forskning på) psykiske lidelser å gjøre?
Hvis vi tror på at mennesket får det dårligere med seg selv - og andre - når fokus blir rettet ensidig mot materielle verdier og at alt skal måles i økonomisk lønnsomhet, har det noe med saken å gjøre.
Dette fokuset eter seg langsomt inn i alle virksomheter og fører til indre utarming - fordi det fratar oss muligheten til dypere, bredere og lengre perspektiv. Hvis vi tror at tapet av det sjelelige har noe med vår psykiske helse å gjøre, vil dette være et viktig fokus for den videre utforskning av fenomenene.
Legeliv, Dagens Medisin 10/2014

Powered by Labrador CMS