Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Legevakten i Storgata i Oslo. Foto: Per Corneliussen

Tre av ti legevaktleger vil trenge bakvakt

Den nye akuttmedisinske forskriften skjerper kompetansekravene til legevaktlegene. Det betyr at cirka tre av ti legevaktleger nå ikke oppfyller grunnkompetansen til å ha selvstendig vakt, uten bakvakt.

Publisert: 2014-05-28 — 16.50 (Oppdatert: 2015-05-09 — 08.55)
Denne artikkelen er over syv år gammel.

Turnuslegene utgjør cirka 20 prosent av alle legevaktlegene, og vikarlegene utgjør en like stor andel. I dag er det bare turnuslegene som må ha bakvakt. 

Dette kraves blir nå forskriftfestet i den nye akuttmedisinske forskriften, som nå er sendt på høring.

Her skjerpes også kravene til grunnkompetanse.

Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet, medfører de nye kravene at cirka halvparten av vikarlegene på legevakt, 10 prosent, ikke oppfyller nye krav.

Skjerpede krav betyr at 30 prosent, tre av ti, legevaktleger ikke har kompetanse til å ha selvstendig legevakt, uten bakvakt.

«Har fungert dårlig»
– Bakvaktordningen er en ordning vi vet har fungert dårlig, som har eksistert på papiret og som har vært lite brukt. At det nå er forskriftsfestet at turnusleger må ha bakvakt, og at grunnkompetansen endres er et veldig bra fremskritt, sier professor Steinar Hunskår, leder av Nasjonalt kompetansesenter for legevakt (Nklm).

Han mener kompetansekravene er vesentlig skjerpet i forhold til før.

– Nklm har i mange år påpekt at kompetansen er synkende, og vi mener de nye kravene er et forsøk på å motvirke den utviklingen. Vi er positive til dette grepet, sier Hunskår.

Utrykningsplikt
Vaktlegens utrykningsplikt er også nytt.

- At det nå er spesifisert i forskriften, betyr at legen har en plikt til å rykke ut ved behov, og slik vi også tolker det, at legen må ha egen transport.

Hunskår er imidlertid ikke bare positiv til høringsforslaget.

– Vi er positive til de fleste av elementene som er kommet inn i forskriften. Noen ting krever nærmere spesifisering, som hva en bakvakt skal være. Jeg håper at vi kan få det justert under høringen. Men jeg er kritisk til ting som ikke er kommet inn i forskriften, for eksempel utstyrskrav og krav til responstid, som Nklm vil arbeide for å få inn igjen, kommenterer Hunskår.

Ytterligere kompetansekrav er at lege og helsepersonell som arbeider sammen med lege i vakt skal ha gjennomført kurs i akuttmedisin og kurs i volds- og overgrepshåndtering. Det legges opp til en overgangsordning på fem år.

Det er også nye krav til svartid. For legevaktsentralene anbefales det at 80 prosent av henvendelser besvares innen 90 sekunder, 95 prosent innen to minutter.

– Er dette realistiske krav?

– Ja, dette er realistisk, svarer Hunskår.

«Ikke tilstrekkelig»
Fastlegene bemanner cirka 55 prosent av vaktene på legevakt. Leder av Norsk forening for allmennmedisin, Marit Hermansen, savner flere tiltak i forskriften.

– Legeforeningen har lenge ment at det bør stilles større krav til innhold og kvalitet på legevakt, og de tiltakene som kom frem er ikke tilstrekkelig, sier Marit Hermansen til Dagens Medisin.

Hun legger til at foreningen vil se nærmere på forslaget før de gir ytterligere kommentarer.

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!