Avviser kritikk av tarmkreftscreening

I et debattinnlegg går to NTNU-forskere og leger ved St. Olavs Hospital ut mot det pågående screeningprogrammet for kolorektalkreft og mener det er feil prioritering: «Pasienter med symptomer bør prioriteres framfor undersøkelser av symptomfrie («screening)», skriver professor og overlege Helge Waldum og førsteamanuensis og avdelingsoverlege Tom Christian Martinsen.
De er «forundret over at professor Geir Hoff, som har stått for gjennomføring av screenings-undersøkelser av symptomfrie individer, påpeker at de lange ventelistene for koloskopi er uakseptable».
Waldum og Martinsen viser til at de «bestandig har hevdet at en må prioritere å undersøke personer med symptomer, iberegnet dem med symptomer som kan klassifiseres under irritabel tykktarm, før en begynner med screening av symptomfrie».
«Vanskelig å forstå»
Leder av kolorektalscreening-seksjonen i Kreftregisteret, Thomas de Lange, er helt enig med Waldum og Martinsen i at personer med symptomer skal prioriteres foran symptomfrie, men forstår ikke kritikken mot screeningprosjektet.
- Professor Waldums og avdelingsoverlege Martinsens skepsis mot å evaluere nytte og ulempe ved screening nøye før man eventuelt innfører et nasjonalt program, er vanskelig å forstå, sier Thomas de Lange til Dagens Medisin.
Han understreker at ventetiden for henviste pasienter og for kontrollundersøkelser ved de to helseforetakene som utfører pilotprosjektet, følges nøye.
- Det er allerede tilført ekstra lege- og sykepleieressurser fordi det var en tendens til økte ventetider. Et eventuelt nasjonalt screeningprogram forutsetter fra helsemyndighetenes side at det er akseptable ventetider på koloskopi for pasienter med symptomer på sykdom. Denne kapasiteten vil det ta flere år å bygge ut. Pilotprosjektet er et viktig bidrag fordi det i prosjektets regi i løpet av seks år vil læres opp minst ti nye spesialister i fordøyelsessykdommer. Det er også opprettet en endoskopiskole for både å bedre kvaliteten og kapasiteten på opplæringen, sier de Lange.
Han mener at ujevn fordeling av spesialister også kan forklare lange ventetider. - Spesialistdekningen i Akershus er svært dårlig, og dette kan forklare at Ahus har ventetid på 100 uker og Bærum sykehus på 40 uker.
- Mange sykehus har ekstrapoliklinikk på kvelder og helger uten at det har løst ventelisteproblematikken, tilføyer de Lange.
«Urimelig kritikk»
Professor Geir Hoff, leder for det nasjonale kvalitetsregisteret for skopier, initierte den pågående screeningspiloten og ledet prosjektet de første to årene. Han mener slutningen til de to Trondheims-forskerne er feil. - Det er ikke screeningen som forårsaker ventelistene. Kritikken fra Waldum og Martinsen er svært urimelig, sier Geir Hoff til Dagens Medisin.
- Screeningprosjektet belaster minst mulig av den nåværende kapasiteten og skal snarere bidra til økt kapasitet på sikt og bedre kvalitet. Siden årtusenskiftet har jeg jobbet opp mot myndighetene for å bedre den dårlige kapasiteten og den varierende kvaliteten på skopier. Blant annet har vi fått opprettet en skopiskole og fått opprettet flere LIS-stillinger, som er et betydelig bidrag, kommenterer Hoff.
Ulike budsjett
Bærum sykehus er ett av de to sykehusene i screening-prosjektet. Seksjonsoverlege Kristine Wiencke ved Medisinsk avdeling sier ventetidene for folk utenom screening er utilfredsstillende.
- Blir det lengre ventetider på grunn av pilotscreening-prosjektet Bærum sykehus er med på?
- Nei, for dette er et forskningsprosjekt og derfor utenom vanlig praksis. I dag får vi masse ressurser for å kjøre dette screeningprosjektet på siden av vanlig drift, og midlene kommer ikke fra samme budsjett. Samtidig er det vanskelig å forstå at vi screener en befolkning uten symptomer, mens vi har ventelister for folk som har symptomer. Men vi har funnet en del med kreft gjennom screeningsprogrammet, og det er lærerikt å delta i screeningsprosjektet, svarer Wiencke.
Hun legger til at de oppdager mange som har polypper og som skal innkalles til ny koloskopi senere: - Så det blir noe mer trykk på ventelistene.