Estland sier ja, men Norge sier nei

Mandag denne uken bestemte de fire direktørene ved landets helseforetak at kabazitaksel (Jevtana) ikke skal brukes ved norske sykehus. Denne prostatakreftmedisinen har vært i bruk i Norge i over tre år, men heretter er det stopp for nye pasienter, ifølge Beslutningsforum.

Begrunnelsen er at legemiddelet, med dagens pris, ikke er kostnadseffektiv behandling. Prislappen er 1,4 millioner kroner per kvalitetsjusterte leveår.

– Det er for kostbart i forhold til effekt, og dokumentasjonen rundt effekt er veldig tynn, sier administrerende direktør Lars Vorland i Helse Nord RHF, som leder Beslutningsforum.

- Pasienter uten tilbud
Legemiddelprodusenten Sanofi, som står bak produktet, er overrasket over vedtaket.

- Dette betyr at pasienter som ikke har hatt god effekt av Taxotere, står uten tilbud, sier daglig leder Aksel Tunold til Dagens Medisin.

Han reagerer på grunnlaget for avvisningen av Jevtana.

- I nasjonalt handlingsprogram 2012 er det definert en undergruppe av pasienter med spesielt god respons på Jevtana, som man ønsker å gi legemiddelet til. I de helseøkonomiske vurderingene har SLV likevel tatt utgangspunkt i totalpopulasjonen, og da blir kostnad per QALY nødvendigvis høyere. Man nekter å se på undergrupper av pasienter og sier altså nei til behandlingen generelt, på tross av at man vet at grupper av pasienter vil ha god nytte av behandlingen, sier Tunold.

- Lavest pris i Skandinavia
I dag omsetter Jevtana for rundt én million kroner i måneden.

- Hvorfor gjør dere ikke noe med prisen?

- Siden lansering har vi redusert prisen med over 20 prosent, og prisen i Norge er allerede blant de laveste i Europa, sier Tunold.

Han viser til at Jevtana er godkjent i Sverige for undergrupper av pasienter etter helseøkonomiske evalueringer. I Danmark er legemiddelet godkjent uten slike begrensninger.

- Selv i de baltiske landene, som har et helt annet økonomisk handlingsrom, har de nå godkjent bruk av Jevtana. Prisen i Norge er på nivå med den de har i Baltikum, sier Tunold.

Han mener det er lite forståelse for at innovasjon koster i Norge.

- Til tross for lavest pris i Skandinavia, er ikke myndighetene fornøyde. Dette demonstrerer nok en gang et ensidig kostnadsfokus i Norge. Resultatet blir at man får forskjeller mellom land det er naturlig å sammenligne seg med, og at det er pasienter i Norge som ikke får optimal behandling.

Løsningen kan bli privat
Andras Stensvold, onkolog og nestleder i Norsk onkologisk forening, sier han gjerne skulle hatt en utdypning av begrunnelsen for Beslutningsforums vedtak. Han har også tidligere vært kritisk at møtet ble holdt bak lukkede dører.

- Det er viktig både for fagpersoner og pasienter å vite nøyaktig hva som er vektlagt. Dette bekrefter bare at det er viktig at ting er åpent, sier Stensvold.

- Vil du respektere vedtaket?

- Når jeg velger å jobbe i det offentlige, må jeg respektere det. Vi har bedt om en avklaring og nå er den kommet etter lang tid. Men det reiser en del nye spørsmål som vi også må få svar på. Hvis vi har noen pasienter som kan være aktuelle for Jevtana, hva gjør man da? Informerer man pasienten om medikamentet? Sender man pasienten til det private? Dette er spørsmål jeg har bedt sykehusledelsen om å få en avklaring på innen få dager, sier Stensvold, som mener legen har en informasjonsplikt overfor pasienten.

Kreftforeningen kritisk
I et blogginnlegg i Dagens Medisin kritiserer Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen, avgjørelsen til Beslutningsforum.

- Vi opplever at vi er i takt med majoriteten i befolkningen når vi mener at myndighetene bør strekke seg langt for å tilby pasienter best mulig behandling. Vi liker dessuten ikke at det er prislapp-terminologien som skinner tydeligst igjennom i begrunnelsen til å si nei, skriver hun.

Kreftforeningen mener medisinskfaglige vurderinger må veie tyngst.

- Det er svært uheldig dersom den enkelte lege nektes tilgang til et medikament han mener kan gi en helsemessig gevinst for sin pasient på grunn av utelukkende økonomiske vurderinger, mener Ryel.

Håper på data fra andre land
Det er ingen ankemuligheter i det nye nasjonale systemet for innføring av metoder i spesialisthelsetjenesten, men legemiddelfirmaet står fritt til å fremme saken igjen. Sanofi har imidlertid bundet seg til sitt pristilbud til LIS i 14 måneder.

- Det er ikke etisk forsvarlig å gjøre en randomisert prospektiv studie på denne subgruppen. Når man velger å ikke ta legemiddelet i bruk, kan vi heller ikke gjøre registerstudie. Da må vi bare forholde oss til andre land som har tatt Jevtana i bruk og håpe at myndighetene kan godkjenne data derfra, sier Tunold om planen videre.