Mer spiseforstyrrelser hos unge som utvikler psykose

Det viser forsker og avdelingsoverlege Unni Bratlien ved DPS Lillehammer i sitt doktorarbeid.
Én av seks unge som har utviklet psykose, oppga ved 16-årsalderen at de hadde hatt spiseforstyrrelse.
Bratlien har undersøkt psykiske og fysiske plager, tankemessig funksjon, sosial funksjon, forhold i omgivelsene og bruk av helsetjenester hos ungdom i 16 årsalderen som senere utviklet schizofreni, bipolar lidelse eller andre psykoselidelser.
Data fra helseundersøkelser
Ungdommene er sammenlignet med en frisk kontrollgruppe, og det er benyttet data fra ungdomshelseundersøkelser i Oslo, Hedmark og Oppland.
Som 16-åringer svarte 17 prosent av de unge som senere utviklet en psykoselidelse, at de enten var behandlet for, eller burde ha fått behandling for, spiseforstyrrelser.
Til sammenligning var det bare tre prosent av dem som forble psykisk friske som svarte det samme da de var 16 år gamle.
– Dette har ikke vært vist før. Andre studier har vist cirka 15 prosent forekomst av spiseforstyrrelser hos personer med bipolare lidelser, og bare enkelttilfeller har vært beskrevet ved schizofreni. Vårt materiale var for lite til at vi kunne skille statistisk mellom ulike psykoselidelser, sier Unni Bratlien til Dagens Medisin.
Tidlig nedsatt sosial funksjon
Tilbakeblikksintervjuer viser at ungdom som får en psykoselidelse, opplevde at de hadde nedsatt sosial funksjon knyttet til venner og fritidsaktiviteter allerede før de fylte 11 år.
- Flere studier har funnet at de som utvikler psykose har fungert dårligere sosialt i mange år før de ble syke. Våre funn peker på noe som imidlertid ikke har vært godt nok undersøkt, og det bør forskes mer på dette, sier Bratlien.
Studien fant også at opplevd dårlig økonomi hos foreldrene ble hyppigere rapportert hos dem som senere utviklet psykose enn i kontrollgruppen.
– Store, svenske undersøkelser har også funnet det samme, og sammenhengen er ikke knyttet til at foreldrene er syke. Tilsvarende funn er gjort også hos adopterte.
Søker ikke hjelp
Mye tyder på at unge som blir syke ikke søker hjelp. 16-åringer som senere utviklet psykoselidelse, hadde ikke oppsøkt helsetjenesten i større grad enn jevngamle ungdom som ikke ble psykisk syke.
Med helsetjeneste menes avtalespesialister i psykiatri, psykologi, skolepsykolog, allmennlege, ungdomshelseklinikker og skolehelsetjeneste.
– Hadde du forventet dette?
– Jeg hadde nok trodd at de som ble syke kanskje hadde oppsøkt helsetjenesten hyppigere enn de andre ungdommene. Men TIPS-prosjektet har funnet det samme, svarer Bratlien.
Helsesøstre viktige
Hun konstaterer at ungdom i dag kommer sent til behandling.
– Tidlig behandling kan hindre at ungdommene isolerer seg og mister kontakt med venner, familie og skole- eller arbeidssituasjon. Tidlig behandling øker også sannsynligheten for at de skal bli friske. Helsesøstertjenesten i ungdomsskoler og videregående skole bør være oppmerksom på spiseforstyrrelser som ett av flere tidlige tegn på mulig senere psykoselidelse. Helsesøstrene er viktige, fordi de har en naturlig anledning for å møte ungdommene i forbindelse med vaksinasjoner og helsekontroller, sier Bratlien.
Hun disputerer 28. mai. Arbeidet utgår fra Sykehuset Innlandet og NORMENT, K.G. Jebsen senter for psykoseforskning, Klinikk for psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.