Høie bør løfte arven etter Støre

Pontus Wallén, markedsdirektør Rx, Takeda Nycomed
FØR HAN FIKK avløsning, satte daværende helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i gang et strategiprosjekt han kalte HelseOmsorg21. Den 18. februar i år forelå prosjektets delrapport om næringsutvikling. Delrapporten skal være en del av grunnlaget for et strategiforslag, og etter planen blir strategien overlevert oppdragsgiveren, Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), den 25. juni 2014.
Hvis den endelige strategien tar opp i seg hovedtrekkene fra delrapporten om næringsutvikling, er dette dokumenter som helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) bør ha liggende høyt i bunken på skrivebordet.
ØKT INNOVASJON. Det viktigste i dokumentet er i kortversjon at det tydelig legger opp til økt innovasjon i helsesektoren, at det ser for seg et spekter av økonomiske insentiver, og at det forutsetter samarbeid mellom helseforetakene og den industrien som utvikler og leverer noen av helsesektorens viktigste innsatsfaktorer.
Dette er innspill som bør være helt etter Bent Høies hjerte. Allikevel er det på plass med en liten advarsel. Slike dokumenter har en tendens til å være velskrevne, ordrike og litt uklare når det gjelder målformuleringene. Det gjelder her også.
Derfor kommer jeg gjerne med noen innspill til konkretisering på de mest sentrale områdene.
BEGRENSNING. Det kan virke som om delrapporten ser for seg spredning av innovasjon og forskning jevnt fordelt ut over landets 428 kommuner og stor bredde i hvilke områder det skal forskes på. Det er neppe særlig lurt.
Til tross for det geografiske omfanget er Norge et lite land. Skal vi hevde oss innen innovasjon, må vi samle kreftene i grupper som ikke er for små - og med et visst antall enheter i clustere som ikke bør ligge for langt fra Oslo.
Skal vi lykkes, må det skje med kraft og i større miljøer. Det er ikke for ingenting at svært mye av verdens utvikling i informasjonsteknologi (IT) skjer i et avgrenset område i USA, i Silicon Valley.
På samme måte må vi begrense oss når det gjelder forskningsområder. Norge har allerede markert seg godt på området kreftforskning, og vi tåler noen til, men ikke mange. Så får vi overlate andre sykdommer til andre land.
LØNNSOMHET. Like viktig er det at de økonomiske insentivene blir tydelige. Utenlandske aktører og investorer synes sikkert det er flott at vi har høykompetente miljøer med dyktige forskere, men de vil alltid ha et blikk på bunnlinjen.
Om de skal satse på aktiviteter i et land som isolert sett ikke er et interessant marked for de legemidlene som blir utviklet, må vi gjøre det det lønnsomt å la Norge være et viktig ledd i prosesser som skal få betydning for en hel verden.
Da må vi få et økonomisk virkemiddelapparat som er lett å kommunisere, lett å forstå og som møter store aktørers måte å tenke på, samtidig som de ivaretar små norske miljøer som knoppskyter i våre varianter av Health Valley.
UT I TIDE! Like viktig som at staten bidrar i starten på prosjekter, er det at den kommer seg ut i tide. Derfor bør strategien for næringsutvikling ha klare formuleringer om milepæler og exit der staten er med på å løfte frem prosjekter.
Aller viktigst er det at det settes tydelige mål for samarbeidet mellom helseforetakene og industrien.
Derfor må målene, på linje med insentivene og tankene om en viss sentralisering, forankres trygt og godt på aksen mellom helse- og omsorgsministeren og næringsministeren. Bare da kan de bli en form for gjeldende rett og gi tydelige styringssignaler for både helsearbeidere og representanter for industrien.
KJØR DEBATT! Det er nok mange i systemene som vil at alt skal være som det har vært før, og skal det forandres, må det skje på deres vilkår. Nå er vilkårene annerledes, og dette må kommuniseres tydelig.
Mest av alt trenger vi den store debatten. Delrapport om næringsutvikling kom i februar, men hvor ble det av debatten? Kanskje den kan være tema for årets Arendalsuke?
Vi har en liten farmasøytisk industri i Norge i dag, og Norge står for to til tre prosent av verdens marked for legemidler.
Totalmarkedet i Norge kan vi ikke gjøre noe med, men innovasjonen og produksjonen finnes det ingen grenser for.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 09/2014