Uakseptable ventelister - hvem skal ta grep?

Geir Hoff, professor dr.med. ved Universitetet i Oslo, assisterende forskningssjef ved Sykehuset Telemark og rådgiver i Kreftregisteret
Thomas de Lange, overlege dr.med, leder av forprosjektet til Kreftregisterets screeningprogram mot tarmkreft. For tiden i permisjon fra jobben som overlege ved medisinsk avdeling, Bærum sykehus
ÅRLIG FÅR cirka 3700 nordmenn diagnosen tarmkreft, den nest hyppigste kreftformen for både menn (etter prostatakreft) og kvinner (etter brystkreft). Norge er blant «Ti-på-topp» i verden for antallet nye tilfeller per år. Symptomene er uspesifikke, og screening har siden 2003 blitt anbefalt av EU-kommisjonen og senere innført i de fleste EU-land.
Et prøveprosjekt på et nasjonalt screeningprogram startet i 2012, med Bærum og Moss som screeningsentre (1). Det ligger i kortene at Norge må følge EUs anbefalinger. Hensikten med screening er å oppdage og behandle sykdom før den gir symptomer som en vil kontakte lege for, det vil si et tilbud til antatt friske. Dette kan medføre sykeliggjøring av friske, og derfor bør det være vedvarende kostnad-/nytte-vurderinger av all screening.
For tarmkreftscreening er nytten vurdert større enn ulempene med dagens screeningmetoder. En betingelse for å screene friske, er at pasienter med symptomer blir undersøkt først og ikke må vente på utredning med koloskopi.
FLASKEHALS. Ventelister for koloskopi har vært et problem i Norge i 10-15 år. Dette har ikke vært tatt alvorlig nok - verken lokalt ved sykehus eller sentralt i departement og direktorat - og undersøkelsen representerer en flaskehals i utredningen av symptomer som kan gi mistanke på tarmkreft. Temaet ble behandlet i konferansen «Screening for kolorektal kreft» i 2001. Den ble arrangert av Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet.
I den etterfølgende SMM-rapporten (2) oppsummerte SMM:
- Ventelistene for koloskopiundersøkelser må vurderes i samarbeid med fagmiljøene.
- Dersom ventelistene er reelle, må kapasitetsproblemene utredes, spesielt med hensyn til utdanning av relevant personell.
- Dersom det er en reell personellmangel for koloskopiundersøkelser, må tiltak for å forbedre situasjonen settes i verk.
INGEN TOK GREP. Det kan ikke dokumenteres at noen fulgte opp problemstillingen og oppfordringene i denne rapporten.
I juni 2011 (10 år senere) sendte Helsedirektoratet et brev til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om «Tidsfrister for pasientforløp for kreft» med kopi til de regionale helseforetakene. Her ble det fastslått at «Helsedirektoratet legger til grunn at 80 prosent av pasienter med uavklarte gastrointestinale tilstander vil komme innenfor de foreslåtte forløpsperiodene», det vil si ti virkedager for oppstart av utredning, for eksempel koloskopi, og 20 dager for iverksetting av første behandlingsmodalitet.
FOR LENGE Å VENTE. Videre fastslo Helsedirektoratet at «innen gastrointestinal kreft er det stor mangel på skopikapasitet», og «det er i dag for lange ventetider til koloskopi».
Per 5. april 2014 er det ingen av 52 listeførte sykehus som har ventetid mindre enn ti dager til koloskopi (3). Tolv sykehus har mindre enn tolv ukers ventetid, 32 har 12-26 uke, og åtte sykehus har mer enn 26 ukers ventetid til koloskopi. Dette er uakseptabelt, og det har åpenbart ikke skjedd stort verken i kjølvannet av SMM-rapporten fra 2001 eller Helsedirektoratets brev fra 2011 med oppfordring til RHF-ene om å rydde opp. Det må helt andre virkemidler og sterkere lut til.
UAKSEPTABELT. Har vi for liten kapasitet eller er det bare en omfordeling som trengs?
Hvert år utføres cirka 50.000 koloskopier i Norge - det vil si ti per 1000 innbyggere. Lenge før tarmkreftscreening var aktuelt i Storbritannia, kom British Society of Gastrointestinal Endoscopy med en rapport i 2001 om skopikapasitet for klinisk utredning. De konkluderte med at «hospital waiting lists for colonoscopy are unacceptably long and exceed the capacity of clinicians to meet this demand». Kapasiteten ved sykehusene varierte fra 2,5-10 per 1000 innbyggere, og rapporten anbefalte sykehusene å utvide til en kapasitet på 10 per 1000.
UFORSTÅELIG. For 13 år siden var det også en utbredt bruk av røntgenundersøkelse av tykktarmen som alternativ utredning. Siden dette har standardene endret seg, og det har blitt mer bruk av koloskopi som også gjør det mulig å fjerne forstadier til kreft (polypper) i samme seanse.
I 2014 er Norge på den standarden som var anbefalt i Storbritannia i 2001: Ti koloskopier per 1000 innbyggere. Flere land i EU har innført koloskopi som primærscreening av presumptivt friske personer.
Sett i lys av dette er det uforståelig at det ikke er tatt grep for bli kvitt ventelistene for pasienter med symptomer. Departementet var bestiller av SMM-rapporten i 2001 og Helsedirektoratet presiserte behovet for opprydding i 2011. Hvordan ser departement og direktorat på at deres utspill ikke har resultert i noe som helst? Hvordan akter de å følge opp dette og vil oppfølgingen bli noe mer enn nok en papirtiger?
Referanser:
1) Kreftregisteret: Tarmkreftscreening
2) SMM-rapprt nr. 3/2001
3) Fritt sykehusvalg
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 09/2014