Protesterer mot nordisk avtalekutt

De nordiske legeforeningene advarer Nordisk ministerråd mot å oppheve den nordiske overenskomsten om felles arbeidsmarked for leger.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

KRITISK: President i den norske legeforeningen, Hege Gjessing, og hennes nordiske samarbeidspartnere vil beholde nordisk særavtale. Foto: Rune Thorstein

Hege Gjessing, president i den norske Legeforeningen, har sammen med sine kolleger i Sverige og Finland undertegnet et opprop mot regjeringenes planer om å vrake avtalen om «felles nordisk arbeidsmarked for visse yrkesgrupper innen helsevesenet og for veterinærer».

Avtalen, som er fra 1993, er ikke reforhandlet siden 1998. Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) gjenspeiler ikke overenskomsten utviklingen som har skjedd på området de siste 20 årene.

– Hovedbegrunnelsen for å oppheve avtalen, relaterer seg til at mobilitet og fri bevegelighet for helsepersonell i de nordiske landene nå sikres i tilstrekkelig grad gjennom bestemmelsene som følger av yrkeskvalifikasjonsdirektivet, opplyser HOD til Dagens Medisin.

Fare for misbruk
Andre hensyn er, ifølge HOD, pasientsikkerhet og viktighet av å unngå misbruk av ordningen. Dagens ordning åpner for misbruk ved at yrkesutøvere får autorisasjon i et land med lavere krav og siden får autorisasjonen konvertert til et annet land.

De nordiske regjeringene mener at mobiliteten av helsepersonell er godt nok sikret gjennom yrkeskvalifikasjonsdirektivet, som ikke muliggjør slikt misbruk.

Saken ble behandlet i april i år, og det er ventet at Nordisk ministerråd for helse og sosialpolitikk vil oppheve overenskomsten på et møte i Reykjavik 11. juni. Fra Norge er helseminister Bent Høie og statsrådene Solveig Horne og Robert Eriksson representert i dette forumet for nordisk regjeringssamarbeid.

– Fyller viktig funksjon
I et brev til disse statsrådene skriver de nordiske legeforeningene at overenskomsten fortsatt fyller en viktig funksjon ved at den gir automatisk godkjenning innen flere medisinske spesialiteter enn EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv.

– Overenskomsten er fordelaktig fordi den sikrer enda bedre mobilitet mellom de nordiske landene enn yrkeskvalifikasjonsdirektivet gjør, sier Lars Duvaland, assisterende direktør i avdeling for juss og arbeidsliv i Legeforeningen.

Avtalen gir leger som er utdannet utenfor EU og EØS, muligheten til raskt å få sin autorisasjon anerkjent i et nordisk land, i motsetning til yrkeskvalifikasjonsdirektivet som krever tre års tjeneste i et annet land først.

Vil utvikle avtalen
– I stedet for å fjerne overenskomsten, mener vi det er bedre å utvikle den. Det er mye mobilitet mellom helsepersonell i de nordiske landene, og det er gode grunner til å gjøre det enklere enn det generelle EU-regelverket. De nordiske landene bør fortsatt ha et mer omfattende samarbeid enn minstekravet som gjelder mellom EU-landene, sier Duvaland.

Ifølge Legeforeningen er det mulig å tette smutthullet for misbruk som dagens avtale muliggjør.

Powered by Labrador CMS