Leger engasjert i røykeslutt ble stiftet for to år siden, og var nylig samlet for å lære av den finske professoren Kari Reijula (i front). Fra venstre Anders Østrem, Serena Tonstad, Frode Jahren (LHL), Maja-Lisa Løchen og Jørn Ossum Gronert. Foto: Vidar Sandnes

Vil at leger skal bli tøffere mot røykere

Leger engasjert i røykeslutt (LER) ber kolleger jobbe hardere for å hjelpe pasienter til å stumpe røyken. Målet er røykfritt Norge i 2040.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Finland har som mål å være et røykfritt land innen 2040. En gruppe leger oppfordrer den norske regjeringen til å være like offensiv.
- Norge har vært flinke med forbud på røykeområdet, men det er ikke nok for å oppnå et røykfritt land. Vi er sinker med å tilby røykere hjelp til å slutte. Faktisk er vi bare på 23.-plass av 25 land på dette området i Europa, sier Jørn Ossum Gronert, leder for Leger engasjert i røykeslutt (LER) og fastlege i Hønefoss.
For å bli kvitt røyken, må leger og annet helsepersonell engasjere seg mer, mener LER. Ett av forslagene er å premiere leger med en egen takst når de tar opp røykeslutt med pasienter. - Slik kan staten signalisere at dette er viktig. Og vi vet at økonomiske intensiver virker for leger, sier Gronert.
Legen skal være «coach»
Det finnes allerede en takst for mer omfattende røykeslutt som kan brukes inntil to ganger i året, men Gronert mener dette ikke er nok.
- Vi ønsker at legene skal ta opp røykeslutt jevnt og trutt med sine pasienter, ikke bare når de kommer for å få hjelp til røykeslutt. Dersom en pasient kommer til for eksempel blodtrykkskontroll, er det naturlig også å spørre om han røyker - og tilby hjelp, påpeker Gronert.
Han mener legen bør tilby oppfølging, enten via legekonsultasjon, kontakt med medarbeider på kontoret eller via telefon. Tre-fire slike konsultasjoner gjennom de kritiske to månedene etter røykeslutt, øker sjansen for at pasienten forblir røykfri.
«Har vært unnlatende»
Leger må også snakke om røykeslutt med psykiatriske pasienter, ifølge Gronert.
- Vi har nok lenge vært unnlatende overfor denne gruppen og tenkt at vi må spare dem for å bekymre seg for røykingen. Men undersøkelser viser at de faktisk får det bedre psykisk når de slutter å røyke. Leger bør derfor være tøffere og også tilby denne gruppen hjelp med røykeslutt, sier Gronert.
Videre foreslår røykeslutt-legene at medikamenter for røykavvenning bør bli tilgjengelig på blå resept, i alle fall for pasienter med hjertesykdom, lungesykdom, diabetes og kreft. En slik ordning finnes blant annet i England.
- Dette er viktig for de laveste inntektsgruppene røyker mest, og de ser seg ofte ikke i stand til å betale for røykesluttmedisiner.
- Viktig med visjon
- Er det realistisk med et røykfritt Norge i 2040?
- Ved å ha en visjon kan alle gode krefter jobbe mot dette målet. Det er ikke sikkert vi klarer å komme dit, men det er noe å strekke seg etter. Røyking er et produkt som gjør at halvparten av dagligrøykerne fra 20 år i gjennomsnitt forkorter livet med ti år. Det ønsker vi at kommende generasjoner skal slippe, sier fastlegen.

Powered by Labrador CMS