Komplikasjoner ved feilbehandling?

Erik Hexeberg, lege dr.med., spesialist i indremedisin, Dr. Hexebergs klinikk, Sandvika
NÅR JEG TENKER på hvordan jeg behandlet mine diabetikere da jeg satt på poliklinikken i Tønsberg for vel 15 år siden, blir jeg flau. Pasientene kom med blodsukkermålinger; plutselig var verdiene høye og plutselig så lave at de hadde fått føling. Det eneste jeg hadde vett til å si, var: «Ta litt mer -» eller «ta litt mindre insulin».
For et par uker siden hadde jeg en pasient fra samme område. Hans beskrivelse av den hjelpen han fikk, var som min beskrivelse over. Men høyt og lavt blodsukker skyldes jo ikke bare for lite eller for mye insulin. For alle diabetikere, både type 1 og type 2, vil inntak av karbohydrater gi et høyere blodsukker.
Jeg spurte aldri om hva pasientene spiste. Hvis jeg sa noe om hva de skulle være forsiktige med, var det fett - og særlig mettet fett.
FULGTE RÅDENE. Det å ha diabetes, dobler risikoen for å få hjerte- og karsykdom når andre risikofaktorer er like - så da må de jo være forsiktige med fett?!
Det slo meg aldri at pasienter med sukkersyke kanskje ikke tålte sukker - og skulle de spise mindre fett, måtte de jo spise noe annet - og det ble mer sukker. Jeg fulgte jo bare rådene fra myndighetene.
I går hadde jeg en nyoppdaget type 1-diabetiker på telefonen. Han var utskrevet fra et universitetssykehus og blitt anbefalt å spise 60 prosent av energien som karbohydrater. Om karbohydratene er fine eller grove, spiller liten rolle. Hvis 60 prosent av energien skal komme som karbohydrater, må de 60 prosentene ende opp som glukose før eller siden. Det er jo underlig at man skal anbefales å spise sukker når man har sukkersyke
INGEN SAMMENHENG. I dag vet vi at det ikke er noen sammenheng mellom totalt inntak av fett og hjerte- og karsykdom (1). Det er heller ingen sammenheng mellom inntak av mettet fett og hjerte- og karsykdom (1,2). Vi har imidlertid visst hele tiden at diabetikere har høyere risiko for hjerte- og karsykdommer (3). Og dette er jo ikke fordi de har spist mer fett eller hatt høyere kolesterolverdier. Vi vet også at jo høyere HbA1c og jo lengre tid de har hatt diabetes, desto høyere er risikoen (3).
Selv for oss som ikke har diabetes, er en høy normal HbA1c-verdi forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom (4,5). Grenseverdien av HbA1c for å sette diagnosen type 2-diabetes, er 6,5 prosent (6). Grunnen til å velge denne grenseverdien, er at ved denne verdien er det klar økning av risiko for å utvikle diabetiske senkomplikasjoner som retinopati, nefropati og aterosklerotisk hjerte- og karsykdom.
ANDRE PRINSIPPER. Når det er høyt blodsukker som er forbundet med komplikasjoner, hvorfor skal vi da anbefale diabetikere å spise 60 prosent av energien som sukker? Det er jo oppskriften på å påføre diabetikere et høyere blodsukker som vil føre til komplikasjoner og en for tidlig død.
De siste årene har jeg, takket være min kone Sofie Hexeberg, behandlet mine diabetikere etter andre prinsipper (7). Kostholdet endres til å innta minimalt av energien som karbohydrater og istedenfor spise mer fett.
Resultatet av en slik behandling er at alle får bedre HbA1c- verdier. Mange med type 2-diabetes kan slutte med insulin og får bedre HbA1c-verdier uten insulin. De med type 1-diabetes kan greie seg med mindre insulin og ikke minst - det er mye lettere å beregne hvor mye insulin som må til. Da blir det færre følinger og færre episoder med høyt blodsukker.
SELVSTENDIG ANSVAR. Leger har blitt opplært til å følge myndighetenes anbefalinger, men har samtidig et selvstendig behandlingsansvar for sine pasienter. I prinsippet kan ikke en lege lene seg på (u)ansvarlige myndigheter når legen burde ha visst at den behandlingen han/hun anbefaler, kan påføre diabetespasientene komplikasjoner og en for tidlig død.
Det er på tide å la Hippokrates ikke bare være forbeholdt festtalene: La din mat være din medisin og din medisin være din mat!
Referanser:
1) Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Nasjonalt råd for ernæring. Helsedirektoratet. 2011
2)Siri-Tarino PW et al. Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat with cardiovascular disease. Am J Clin Nutr 2010; 91: 535-46.
3) The Emerging Risk Factors Collaboration. Diabetes mellitus, fasting blood glucose concentration, and risk of vascular disease: a collaborative meta-analysis of 102 prospective studies. Lancet 2010; 375:2215-22.
4) Selvin E et al. Glycated hemoglobin, diabetes, and cardiovascular risk in nondiabetic adults. NEJM 2010; 362: 800-11.
5) Santos-Oliveira R et al. Haemoglobin A1c levels and subsequent cardiovascular disease in persons without diabetes: metaanalysis of prospective cohorts. Diabetologia 2011; 54: 1327-34.
6) http://www.helsedirektoratet.no/Om/nyheter/Documents/blodproven-hba1c-som-diagnostikum-for-diabetes.pdf
7) Hexeberg S. Frisk med lavkarbo. Nytt liv med riktig mat. Cappelen Damm AS. 2010
Oppgitte interessekonflikter:
Erik Hexeberg driver, sammen med sin ektefelle, Dr. Hexebergs klinikk i Sandvika. De er medeiere i Lavkarboklubben.no og driver sammen med to partnere Livsstilskurs AS, som holder livsstilskurs i Spania. Forfatteren er også medlem av fagrådet i organisasjonen «Kostreform for bedre helse».
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 08/2014