Høie: Ulik behandling større problem enn overbehandling

I en interpellasjon i Stortinget torsdag stilte Kjersti Toppe (Sp) spørsmål til helseministeren om hva regjeringen vil gjøre for å forebygge overdiagnostikk og overbehandling.
Blant eksemplene på overbehandling og overdiagnostikk, nevner Toppe diagnostisering av vanlige psykiske hverdagsutfordringer, stor økning i bruken av blodtrykksmedisiner og smertestillende medisiner samt uhensiktsmessig medisinering av eldre på sykehjem.
Hun viser også til økt bruk av CT og MR, ofte på dårlig medisinsk indikasjon og undersøkelser for sikkerhets skyld, - med stort ressursbruk på å lete etter sykdom hos friske.
– Det er mange drivere i systemet for overdiagnostisering, sier Toppe og mener at også fritt behandlingsvalg og finansieringssystemet bidrar.
«Feil diagnose»
Helseminister Bent Høie er opptatt av at hvilken inngang som brukes når problemstillingen diskuteres.
– Jeg er enig i at det foregår overbehandling, men hvis vi setter den diagnosen, sier vi samtidig at det ikke gjør noe om vi har køer – og at pasientenes rettigheter svekkes. Vi må ikke glemme at det også foregår underbehandling og underforbruk, ellers kan vi raskt miste av syne den grunnleggende utfordringen, at det er for store forskjeller i medisinsk anbefalt behandling - diagnosen er for stor variasjon i behandlingstilbudet som gis, sier Høie.
Overskygger grunnleggende problem
Helseministeren viser til at det medisinske miljøet er veldig opptatt av overbehandling.
– Jeg mener dette skygger over det grunnleggende problemet, variasjonen i behandling og at veiledere og retningslinjer ikke i tilstrekkelig grad følges, sier Høie.
Ellers forsvarer helseministeren den økte andelen av stykkprisfinansiering (ISF, innsatsstyrt finansiering), og mener at et annet system vil føre til enda lengre ventetider. Men han vedgår risikoen for vridningseffekt.
– Jeg ser at stykkprisfinansiering kan ha negative effekter, sier han og viser til at området rus og psykisk helse, som ikke er ISF-finansiert, er løftet opp nettopp for å hindre vridning.
Krever gjennomføringsvilje
Kjersti Toppe er helt uenig med statsråden.
– Jeg opplever at vi ikke er helt enige om hvor stor utfordring dette er, og jeg ønsker at det tas litt mer alvorlig, sier Toppe, som er utdannet lege og første nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité. 
– Hvis vi overbehandler mindre, får vi mer ressurser til å behandle dem som underbehandles. Helsedirektoratets rapport om overbehandling har gode forslag, men det krever vilje til å gjennomføre disse, sier hun.