– Underklassens barn får ADHD-diagnosen

Under Overlegeforeningens årsmøte i Tromsø nylig, trakk gynekolog Margit Steinholt frem at det i store amerikanske studier er dokumentert at det er underklassens barn som får diagnosen ADHD.
Sovepute
 – Disse symptomene er veldig lik andre symptomer, slik at diagnosen blir en sovepute: Hvis foreldrene er bekymret, har lite penger og så videre så er det naturlig at disse barna er urolige på skolen. Kanskje er denne reaksjonen en sunn reaksjon, sier Steinholt.
Overbehandling var blant temaene som ble debattert på årsmøtet, og blant annet viste fatslege Gisle Roksund til at hver femte gutt på high-school i USA har diagnosen ADHD.
– Lykkelig over å få et mer dempet barn
– Er du en mor med lite utdannelse, midt i en skilsmisse og har lite krefter og overskudd er du kanskje lykkelig over å få et mer dempet barn, sier Steinholt, som også er leder for Tromsø mineskadesenter
Hun presiserer at en del barn selvsagt skal ha medisiner.
 – Ekstraressursene i skolen er imidlertid så knyttet til diagnosen at både foreldre og lærere blir overlykkelige over at de får den ekstra assistenten. Vi ser nå en del uheldige koblinger og resultater av at rettigheter utløses av spesielle diagnoser, som man ikke helt vet konsekvensen av, sier hun til Dagens Medisin.
Steinholt mener noe av årsaken kan være at barna er lenger på skolen og har færre arenaer for fyskisk aktivitet. En del av den moderne barndommen har fysiske restriksjoner, slik at barn ikke får ut uroen i kroppen, sier hun.
– Unger trenger mange og forskjellige voksne
 – Det afrikanske ordtaket som sier at «det trengs en hel landsby å oppdra et barn» er det mye sant i. Unger trenger mange og forskjellige voksne, sier hun.
 – I dag er familier isolert i en egen boble, men med lite nettverk og besteforeldre som befinner seg et annet sted. Familiene er mer sårbare. I det moderne livet blir de mest sårbare familiene ekstra sårbare, og presset om å være vellykket er så stort at hvis man faller igjennom – så faller man skikkelig igjennom, sier hun.
Skolene «bestiller» ADHD-utredning
– Det er bra at skolene er oppmerksomme på elevenes atferd, men det er ikke sikkert at en utredning fra BUP er løsningen, sier spesialist i barne- og ungdomspsykiatri.
Christel B. Eriksen er spesialist i barne - og ungdomspsykiatri og overlege på BUP Alta. Hun viser til at mellom tre av fem prosent i barnebefolkningen har en ADHD-diagnose.
– Den forekomsten varierer i ulike materialer fra land til land, og fordi man i USA og Europa bruker ulike diagnosesystem  DSM V i USA og i Europa ICD 10.
Underdiagnostisering?
– Men forekomsten har vært relativt stabil over tid. Jeg mener vi i Norge kan ha hatt en underdiagnostisering av ADHD. Under og etter avslutningen av opptrappingsplanen for psykisk helse i perioden 2002 og 2008 er det imidlertid utdannet flere barnepsykiatere i Norge, og dette har også økt kunnskapen om denne tilstanden i forhold til diagnostisering og behandling.
Eriksen er til dels enig med Steinholt om at den moderne barndommen har andre utfordringer.
 – Det er helt klart at skoleelever for førti år siden hadde langt flere muligheter for alternative yrkesvalg hvis de ikke fungerte skolefaglig optimalt, uansett årsak. Utdanningsstrukturen i Norge har krav til karaktermål, og det gjør en del når det gjelder presset mot helsetjenesten om å utrede og behandle disse barna.
 – Vi opplever at i henvisninger til oss, fra Alta og Loppa kommune, som i hovedsak er vårt opptaksområde, kan stå: «Skolen har bedt foreldrene ta kontakt med fastlegen for utredning av ADHD», sier hun.
 – Det er bra at skolene er oppmerksomme på elevenes atferd, men det er ikke sikkert at en utredning fra BUP er løsningen. Elevers atferdsproblemer kan også skyldes ulike lærevansker og sosialpedagogiske utfordringer. Dette mener jeg først og fremst er en oppgave for PPT og kommunale psykiatritjenester for barn og unge. Ved spørsmål om henvisning til BUP har spesialisthelsetjenesten som oppgave å ha dialog med fastlege slik at de blir dyktige sammen- og kommer fram til hvilke pasienter som skal henvises, sier hun.
Medikamentell behandling aldri nok
Hun presiserer at medikamentell behandling, dersom dette velges, aldri er nok alene for barn med ADHD. 
– Veiledning til foreldre og tilrettelegging i skolen er viktig, sier hun og viser til at ADHD kan ha inntil 30 prosent komorbiditet; samtidig tilstedeværelse av andre sykdommer. Også disse må diagnostiseres og behandles adekvat.
– Barn som har opplevd traumer og- eller omsorgssvikt kan også ha symptomer som likner på ADHD i kort eller lengre tid etter dette.
- Ikke negativt
 – Det er viktig å huske at ADHD ikke nødvendigvis er negativt. Barn med ADHD er innovative og energiske i forhold til det de brenner for og er fokusert på. De kan på mange mpter være ressurser på sine måter, sier hun.
 – Og som alltid når det gjelder psykiske lidelser er det viktig å presisere at «det er ingen sin feil», men det er alltid foreldres og unges ansvar å ta ansvar for hva man skal gjøre med lidelsen, og forhåpentligvis kan BUP gi god informasjon om hva som kan velges av behandling, og gi denne, sier hun.
Gransker ulikheter i ADHD- henvisninger
I fjor høst kom det fram at det settes flere ADHD-diagnoser ved Nordlandssykehuset HF enn ved noen andre helseforetak i Helse Nord.
ADHD-legemidler benyttes også hyppigere i Helse Nord enn i andre helseregioner.
Christel B. Eriksen sitter i fagrådet for barn og unges psykiske helse, som representant for Finnmarkssykehuset HF.
Sammen med fagdirektør i Helse Nord har fagrådet tatt initiativ til en intern gjennomgang av denne ulikheten der BUP Nordlandssykehuset i Bodø og UNN i Tromsø besøker hverandre og ser på hverandres rutiner av utredning og behandling av ADHD.
 – Helse Nords utdanningsprogram for barnepsykiatere har også fokus på dette gjennom faglige møter med overlegene og forelesninger. Det blir interessant å se hva som skjer videre med dette spørsmålet, sier Eriksen.