Legeliv: Idealer for helseledelse

Torleiv Ole Rognum, professor dr.med. ved UiO
Nylig var jeg på et seminar i anledning 70-årsdagen til grunnleggeren av Senter for helseledelse, professor Ole Berg. Det store auditoriet i Georg Sverdrups hus i Oslo var helt fullt. Hundrevis av leger og helsepolitikere hadde møtt opp. Selvsagt holdt helseminister Bent Høie et foredrag, og i salen satt flere tidligere helseministre. Det var mange interessante foredrag. Likevel: Høydepunktene var kommentarene etter innleggene fra professor og statsviter Ole Berg.
Helseminister Bent Høie tok, som en god Høyre-mann, til orde for «å forandre for å bevare». Han fikk også flettet inn en kommentar til debatten om reservasjonsrett for fastleger. «Grunnloven skal beskytte mindretallet mot flertallets tyranni», sa han.
I denne konteksten er reservasjonsmuligheten for leger mot å henvise til abort, en grunnleggende menneskerett. Høie tok også et oppgjør med Verdens helseorganisasjons utopiske helsebegrep om at helse er «en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære».
ARROGANSE. Helseministerens syn på helsetjenestens oppgave er mer realistisk: Å sette mennesker i stand til å møte de fysiske og psykiske belastninger som alle møter. Han fastslo at konkurranse er bra for å få til en best mulig helsetjeneste: «Faren for å miste pasientgrunnlaget, gjør at man skjerper seg. Det er en fordel når pasienten får rett til å velge mellom offentlige og private sykehus. Det handler om mangfold. Det handler om individuelle menneskerettigheter. Utfordringen er å finne balansen mellom å la de «hundre blomster blomstre» og å innføre en «sovjetisk tiårsplan».
Salen ventet spent på Ole Bergs kommentar. Skulle helseministeren få «bestått»?
- Styringsarrogansen har skadet norsk helsetjeneste», sa Ole Berg: «Det har gått for fort. De som har hatt makten, har vært preget av overmot. Gjennomføringskraft er ikke å gjennomføre noe på kortets mulig tid. Utfordringen er å arbeide fornuftig over tid og ta utgangspunkt i det en har».
VALGFRIHET - HVORFOR? Idéhistoriker og siviløkonom Mathilde Fasting fra Cevita spurte om hvorfor valgfrihet er viktig - og svarte selv. Kortversjonen av svaret hennes er at «valgfrihet er en viktig verdi i seg selv».
Vi ventet spent på Ole Bergs kommentar: «De venstreliberale har dominert helsetjenesten, og dette har ført til instrumentalisering av styringen. Organisasjonen har ikke bare vært et virkemiddel, men et mål i seg selv. Her har Arbeiderpartiet og Høyre dannet en stor koalisjon»
Så langt 70-årsseminaret.
HØYDEPUNKTET. Når jeg ser tilbake på mine 40 år som lege og forsker, fremstår tiden som student ved Senter for helseadministrasjon i perioden 1994-1995 som et høydepunkt i karrieren. Et trettitalls kolleger fikk i noen måneder legge det daglige ansvaret til side for å nyte forelesningene til en lang rekke eksperter innen ledelse, administrasjon, helseøkonomi og sosialmedisin.
Dagens høydepunkt var forelesningen til Ole Berg. Det var ferskvare, utarbeidet natten i forveien - og presentert med en intensitet som en vekkelsespredikant. Så er han også sønn av Arthur Berg, den sagnomsuste redaktøren av den kristelige avisen Dagen. Dersom Ole Berg uteble en dag, følte vi oss litt snytt.
HAR VI LÆRT? Berg hadde også tid til «hin enkelte». Det ble mange og lange diskusjoner om fag, fagpolitikk og samtaler langt inn i det sjelesørgeriske. Helsetjenesten er ingen «søndagsskole», og mang en fortvilt helsetjener har fått hjelp.
Gjennom Senter for helseledelses historie, helt siden midten av 1980-tallet, har et tusentalls kolleger blitt påvirket av Ole Berg.
Har man lyttet til Ole Berg? Hovedstadsprosessen er et eksempel til skrekk og advarsel. Høy styringsfart var idealet. Det ble døden for en del pasienter. Det måtte gå galt når Aker sykehus ble nedlagt på fredag og Ahus skulle ta imot alle pasienter fra Akers tidligere område på mandag. Dette handlet om styringsarroganse av administratorer som hadde mistet bakkekontakten.
VERDIENE. Ole Berg er ikke lege, men han er en kraftfull talsmann for at helseledelse skal ha medisinskfaglig forankring. I møtene med det multikulturelle Norge blir det også viktig med en forankring i klassisk legeetikk.
Helsetjenesten trenger ledere som ser verdiene i det bestående, og som samtidig har evne til å fange opp de medisinske nyvinningene og ta dem i bruk. For å oppnå dette, trengs det både ydmykhet, gjennomføringskraft og medisinsk innsikt.
En helsetjeneste preget av disse idealene vil være en passende 70-årsgave til professor Ole Berg.
Legeliv, Dagens Medisin 07/2014