Foto: Colourbox

Enklere å opprette og forske på helseregistre

To nye lover om helseregistre vil gjøre det lettere å opprette ny registre, og innebærer en mindre byråkratisk prosess for å hente ut informasjon til forskning.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Dagens helseregisterlov endres nå til to lover: En pasientjournallov som omhandler helsepersonells bruk av helseopplysninger i forbindelse med helsehjelp samt en helseregisterlov om bruk av helse­opplysninger til forskning og statistikk.
Regjeringen foreslår nye regler om bruk av helseopplysninger i pasientjournaler og helseregistre, og de to lovene ble lagt frem for Kongen i statsråd i dag.
Viderefører hovedregel
I dag er hovedregelen ved etablering av helseregistre at de skal være samtykkebasert. Det betyr at pasienter aktivt må gi tillatelse til at opplysningene om dem registreres.
Denne hovedregelen videreføres i den nye helseregisterloven. Det nye er imidlertid at det nå åpnes for muligheten til å lage forskrifter hvor registrene er basert på reservasjonsrett.
Helse- og omsorgsdepartementet foreslår en ny bestemmelse som skal gi Kongen i statsråd fullmakt til å vedta forskrifter om nye registre som ikke er samtykkebaserte.
Departementet mener at reservasjonsrett bør vurderes for alle nye helseregistre som ut fra registerets formål ikke kan baseres på samtykke. Med reservasjonsrett menes i denne sammenhengen en rett til å motsette seg registrering og videre behandling av opplysninger om seg selv.
Krever ny høring
I praksis betyr dette at det for eksempel vil være mulig å vedta en forskrift som åpner for at kvalitetsregistrene blir basert på reservasjonsrett og ikke på samtykke, slik de er i dag.
Hvis det skal vedtas en ny forskrift, må denne også ut på vanlig høring, men det innebærer en mer fleksibel og raskere prosess enn å endre lovverket.
Helseministeren er klar på at tilgang til opplysninger vil styres strengt.
- Vi skal ha streng styring av hvem som skal få tilgang til helseopplysningene. Elektroniske sikkerhetsmekanismer kan ivareta dette på en god måte. Pasientene skal også selv kunne kontrollere hvem som har lest i journalen og helseregistrene. Alle som får tilgang til opplysningene har taushetsplikt, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i en pressemelding fra HOD.
Utlevering av opplysninger
I dag er det slik at forskere som vil ha utlevert indirekte identifiserbare opplysninger, det vil si opplysninger uten fødselsnummer og data, må søke departementet om dispensasjon fra taushetsplikten.
Slike opplysninger, som blant annet gjelder data i Kreftregisteret, Norsk pasientregister eller Hjerte- og karregisteret, har inntil nå blitt behandlet på samme måte som identifiserbare data der fødselsnummer og navn er oppgitt. Kvalitetsregistre har i dag identifiserbare data.
I den nye loven skiller man nå mellom de to hovedtypene av data, og prosessen blir derfor mindre byråkratisk for forskerne.
Nå vil det bli opp til de som forvalter  for eksempel Kreftregisteret eller Hjerte- og karregisteret å vurdere dispensasjon fra taushetsplikten.

Powered by Labrador CMS