Vil genteste norske leger

Første gang legene ble spurt om å delta i forskningsprosjektet NORDOC, var i 1993/1994. Den gangen var de medisinstudenter - og inndelt i to ulike landsomfattende kohorter.
Nå er kohortene slått sammen, og 1000 leger har i 20 år bidratt til The Longitudinal study of Norwegian Medical Students and Doctors (tidligere «Fra student til lege»).
- Det er unikt at man følger opp en gruppe leger så lenge. Det gir oss mulighet til å se hvordan det å ha et nokså stressende yrke over lang tid, påvirker den psykiske helsen, sier Reidar Tyssen.
Spyttprøve
Denne gangen vil professor Reidar Tyssen og hans kolleger ved Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap ved UiO undersøke hvordan arbeidsforhold og livsstress påvirker den mentale helsen til legene. Undersøkelsen sendes ut til legene i løpet av april.
Forskerne ber også om en spyttprøve for å se hvordan samspillet mellom gener og arbeidsmiljø kan føre til utbrenthet, depresjon og alkoholproblemer. Funnene har betydning også for andre grupper og for legenes pasienter.
- Vil legene la seg genteste tror du?
- Ja, jeg er optimistisk til det. En lignende undersøkelse ble gjennomført blant amerikanske leger, og de fikk en høy svarprosent, sier Tyssen.
Sårbarhet for stress
Han understreker at dette er ren grunnforskning, og at den enkelte lege ikke kan få vite resultatet av genprøvene av hensyn til sykdomsrisiko.
- Hvor mye kan en slik gentest fortelle?
- Vi vet at noen gener gjør oss mer sårbare overfor stress, og at dette kan øke risikoen for depressive symptomer og alkoholproblemer, men samspillet er ikke avklart, sier Tyssen.
Undersøkelsen består også, som tidligere, av et omfattende spørreskjema, der legene skal svare på en hel rekke spørsmål om sin psykiske helse, alkoholforbruk, depresjon, stress og miljøfaktorer på jobben og stress i privatlivet.
Helsepress over tid
- Vi vil ut fra dette se på sammenhengen mellom miljø og genetiske faktorer, for å kunne si noe om legenes mentale helse over tid. Legene er en nokså homogen gruppe, og vi har tidligere sett at de opplever høyt arbeidspress. Det blir spennende å se hvordan dette påvirker gruppen gjennom 20 år. Vi undersøker også hvilke faktorer som er helsefremmende, sier Tyssen.
Det er publisert nær 70 artikler og skrevet seks-sju doktorgrader med bakgrunn i NORDOC-dataene så langt. Dagens Medisin omtalte nylig studien, som sammenlignet leger i Canada, Norge og USA, og deres tilfredshet med jobben og sin autonomi (publisert i BMC Health Services Research).
- Vi regner med å få minst én eller to doktorgrader ut av denne 20-årsoppfølgingen også, sier Tyssen.