Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Norsk helsefaglig forskning, fullt og helt - eller stykkevis og delt?

For å lykkes med å ivareta gode helsefaglige forskningsmiljøer og bygge nye områder, må vi ha mot til å prioritere fullt og helt - ikke spre midlene utover stykkevis og delt.

Annons:

Toril Hernes, instituttleder og professor innen medisinsk teknologi ved NTNU

KUNNSKAPSMINISTEREN vil ha kvalitet - først og fremst. Dette er tydelig i Kunnskapsdepartementets syv punkter som nylig ble lagt frem om forskning og utdanning: - Vi må legge til rette for at flere fullfører doktorgradsstudiene - og vi skal samarbeide mer med andre forskningsmiljøer og øke deltakelsen i EUs Horizon2020. «Hjerneimport» skal inspirere våre egne talenter til selv å ta steget slik at vi får flere forskningsmiljøer inn i verdenseliten.

Jeg er enig i dette, og i at vi trenger forskning som et virkemiddel for å oppnå god og kunnskapsbasert pasientbehandling for alle våre pasienter.

FORSKNINGSKOMPETANSE. Forskningskompetanse er essensielt for å kunne holde seg faglig oppdatert og orientert om forskningsfronten innenfor fagområdene. Men dersom vi i Norge skal ha forskning på alle områder der vi har behov tilknyttet kunnskapsbasert pasientbehandling, sier det seg selv at det må bli middelmådig forskning på mange av områdene, med mindre forskningsbudsjettene økes betraktelig.

Avkastningen på investerte resurser i miljøer som ikke har de riktige forutsetningene for å lykkes, vil også bli lavere enn om vi fokuserte innsatsen der sannsynligheten for gode resultater er størst.

Forskningen i Norge utgjør under én prosent av all forskning i verden innen medisin og helsefag. Det er derfor utvilsomt mye forskningsbasert kunnskap som genereres internasjonalt innenfor områder der Norge ikke har, bør - eller trenger - å ha vesentlig forskningsaktivitet.

AMBISJONENE. Vi bør ikke bruke ressurser på å bygge opp nye forskningsmiljøer på områder der det allerede er sterke grupper internasjonalt som leverer god kunnskap til oss, men heller importere kunnskapen og bruke resurser selv på å omsette kunnskapen der ute til praktiske løsninger og innovasjoner her hjemme.

Ambisjonene våre må være å ha tilstrekkelig, men ikke nødvendigvis den ypperste, forskningskompetanse innenfor de fleste medisinske områder slik at vi evner å ta i bruk ny teknologi og nødvendige metoder innenfor sektoren.

Videre må vi bygge opp, videreutvikle og fornye våre sterke og prioriterte forskningsmiljøer.

NATURLIG SELEKSJON. Mye tyder på at større forskningsgrupper med forutsetninger som drivende personligheter, god infrastruktur og nettverk over tid, leverer forskning og kunnskap av bedre kvalitet enn mindre grupper. Norge har allerede noen gode forskningsmiljøer som er internasjonalt anerkjent.

Det tar mange år å bygge opp kunnskap og kompetanse innen et fagområde. Derfor er det særdeles viktig at vi evner å ta vare på disse miljøene videre. Konkurransen om forskningsmidlene blir stadig hardere, og det kreves gode forskningsgrupper med solid kompetanse for å «vinne» prosjektene i både Forskningsrådet og EU. Kvalitet i egen forskning blir stadig viktigere dersom man skal være attraktiv som samarbeidspartner for andre, for å tiltrekke seg de beste forskerne og således lykkes på det nasjonale og internasjonale «markedet».

I fremtiden vil det bli en seleksjon med hensyn til hvilke forskningsgrupper som overlever. De som evner å bygge kompetanse og skape gode relasjoner/nettverk som utvider perspektivet i forskningsprosjektene til å inkludere både spisskompetanse og den tverrfaglige innsikten i faget, vil ha større sjanse for å overleve enn fragmenterte grupper og enkeltforskere som ikke evner å bygge kreative miljøer og samarbeidsrelasjoner.

TALENTER - OG SPESIELLE BEHOV. Vi må evne å bygge opp forskning innen nye områder der vi i dag ikke har de store tunge miljøene, men der vi ser talenter - eller der Norge har spesielle forutsetninger eller behov for å ha forskningsaktivitet fordi det ikke utføres forskning i andre land som vi kan importere kunnskap fra.

Dette kan være innenfor kliniske områder knyttet til pasientbehandling eller innenfor områder der vi ser at vi innenfor en sektor trenger forskningskompetanse for å evne å tenke nytt - og ta i bruk ny teknologi og nye metoder.

Innenfor disse områdene vil det kreve økte resurser over tid for å bygge opp forskningsmiljøer av kvalitet. Vi må skynde oss langsomt. For å lykkes med å ivareta våre gode miljøer og samtidig bygge nye områder, må vi ha mot til å prioritere fullt og helt- og ikke spre midlene utover stykkevis og delt.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 07/2014

Relaterte saker
80 mill. skal gjøre forskning kommers
Det medisinske helhetsbegrepet

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Vi har problemer med kommentarfeltet vårt. Opplever du at kommentaren din har forsvunnet, er det ikke fordi vi har slettet den, men en feil med indeksen på nettsiden. Vi jobber med å reparere løsningen så fort som mulig. OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

AVGÅTT UNN-DIREKTØR FORTSETTER MED MILLIONLØNN

Krever nye regler for sykehusledernes arbeidsavtaler6

Organisering av hjerneslagbehandlingen

– Dette er medisinsk helt vilt3

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!