Legeliv: Forberedende samtaler i sykehjem

Pernille Bruusgaard, doktorgradsstipendiat ved Senter for medisinsk etikk ved UiO. Tidligere sykehjemoverlege
Befolkningen blir eldre blant annet på grunn av stadig ny behandling av sykdommer - og vi lever lengre med flere diagnoser. Men når blir utredning og behandling til mer skade enn nytte for pasientene, og hvem skal ta disse viktige og vanskelige avgjørelsene?
Gamle pasienter sendes med ambulanse mellom sykehjem og sykehus, der de utredes for - og behandles mot - alvorlige sykdommer fra flere organsystemer samtidig; hjertesvikt, nyresvikt, hormonsvikt, mental svikt, blodpropp og blødninger, diffuse infeksjoner og svulster.
UTRYGGHET. I sykehuset holdes det liv i skrøpelige pasienter i høyteknologiske overvåkingsavdelinger, og avmagrede kropper får skåret av ben og tarmer som streiker. Dette oppleves tidvis som grotesk for oss som mottar dem til videre behandling og pleie i kommunen. Pasienter skrives ut med behandlingsopplegg det er umulig å gjennomføre for sykehjemmet. Noen pasienter verken klarer eller ønsker å ta medisinene sine eller å samarbeide til rehabilitering.
Når pasientene skrives ut fra sykehus til sykehjem, kan pasientene og pårørende bli utrygge når de opplever at behandlingstilbudet i kommunen ikke står i forhold til behandlingsmålet fra sykehuset.
SAMSPILL. Sykehuset behandler med sine tekniske muligheter og spesialistkompetanse - når pasientene kommer dit. Det er trygt å vite at de gjør alt, når alt skal gjøres. Men vi må kjenne til hverandres tilbud og utveksle nødvendig informasjon om pasientene og deres ønsker. Vi må samarbeide om valg av riktig behandlingsnivå og definere like behandlingsmål når pasientene flyttes mellom sykehus og kommunehelsetjenesten.
Gjør vi ikke dette, dannes grobunn for misnøye, feilbehandling og konflikter.
LINDRING. Pårørende er i ulike faser når pasienter flytter inn i sykehjem. De har ofte fulgt sine kjære inn og ut av sykehus, gjennom korttidsopphold i sykehjem, fulgt dem opp hjemme og tatt mye ansvar, mens pasientens funksjon gradvis er redusert. Mange pårørende opplever det lettende at sykehjemmet overtar ansvaret, mens andre synes det er vanskelig å gi slipp.
Mange pasienter og pårørende er avklart med at helsevesenet ikke lenger kan gjøre pasienten frisk, men ønsker at den siste delen av livet skal bli best mulig med god lindring og pleie. Noen pårørende har høye forventninger til bedring nå som sykehjemsplass endelig er innvilget - med fysioterapi, aktivisering, ernæringsprogram og tett oppfølging av lege.
MENINGSFULLT. Ved sykehjemmet der jeg jobbet, innførte vi systematiske tverrfaglige innkomstsamtaler med pårørende når nye pasienter flyttet inn. Målet var å skape gjensidig tillit, lytte til pårørendes forventninger, snakke om døden og planlegge hva som skulle gjøres når potensielt dødelige tilstander oppsto, ettersom døden - til en viss grad - kan forberedes.
Som sykehjemoverlege mener jeg at sykehjemmet er en egnet institusjon for å avgjøre behandlingsnivå i livets siste fase - i nært samarbeid med pasienten, pårørende og personalet. Vi kan gjøre mye selv om kurativ behandling avstås. Palliativ behandling er basert på en helhetlig tilnærming, med fokus på verdighet og lindring av fysiske, psykiske og eksistensielle smerter. Min erfaring er at godt planlagte dødsleier kan oppleves meningsfulle, når alle involverte parter er enige om det som skal skje.
HELE VEIEN FREM. Nær halvparten av alle dødsfall i Norge skjer i sykehjem. Pasientene karakteriseres av komplekse og svingende sykdomsbilder, kognitiv svikt og stort behov for helsehjelp. Både under- og overbehandling forekommer og uheldige innleggelser i sykehus i livets sluttfase. Kommunikasjon mellom pasient, pårørende og helsepersonell kan være utfordrende.
Ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo jobber vi med et tverrfaglig prosjekt der vi ønsker å bidra til utvikling av bedre praksis og beslutningsprosesser i livets siste fase for sykehjemspasienter. Prosjektets overordnede mål er å fremme pasientenes selvbestemmelse og verdighet, involvere pårørende - og bedre samhandlingen mellom sykehjem og sykehus.
Målet med mitt engasjement for sykehjemsmedisinen er at befolkningen skal føle seg trygg på at vi får riktig og god behandling og pleie i sykehjem, når vi ikke lenger kan ta vare på oss selv. Helt frem til livet er slutt.
Legeliv, Dagens Medisin 06/2014