- Den dårligste løsningen han kunne ha valgt

- Å ta dette inn på barselavdelingene, er den dårligste løsningen han kunne ha valgt, og jeg kan nesten ikke tro at han foreslår dette. Det hører ikke hjemme i 2014 at vi i det offentlige helsevesen skal utsette guttebabyer for et religiøst ritual som innebærer smertefull kirurgi på kjønnsorganet i en periode der fokuset skal være på amming, omsorg og tilknytning, sier lege og barneombud Anne Lindboe.

Hun viser til helseminister Bent Høies lovforslag om at omskjæring av nyfødte guttebarn skal bli en del av det offentlige helsetilbudet.

- Ved å ta dette inn på barselavdelingene, bidrar man til å legitimere og opprettholde en praksis vi burde arbeide for  få en slutt på.

Mener privat er løsningen
- Hva burde Høie ha gjort?

- Han burde ha jobbet for å innføre en aldersgrense for rituell omskjæring som sikrer guttens rett til selv å bestemme om han ønsker inngrepet. For å trygge barna i en overgangsperiode, kunne han sagt at dette skal utføres hos private, kompetente spesialister. Ved å gjøre det utenfor offentlig regi, understreker man også at dette ikke har noe med helse å gjøre, men er et religiøst ritual som foreldrene selv må betale for, sier Lindboe.

- Små guttebabyer trenger noen som står opp for dem og kjemper for deres rett til å ikke bli utsatt for smertefull, risikabel rituell kirurgi. Dette burde være helseministerens fokus, ikke det å tekkes voksne og religiøse grupper.

Hun er også kritisk til om den nødvendige kompetansen finnes i det offentlige, og om dette er riktig ressursbruk.

- Jeg har vært på barselavdelinger og sett hvor travelt det er. Hvilke grupper har Høie tenkt at må vente lengre på kirurgi for at disse religiøse ritualene skal prioriteres i det offentlige helsevesenet? Ressursene må jo tas fra noe, påpeker legen.

Hun viser blant annet til ungdommer med leppegane-spalte som må vente i inntil fire år på avsluttende operasjon, slik Dagens Medisin omtaler i dag.

- Jeg vil på det sterkeste oppfordre helseministeren til å fokusere på at barn og unge raskt får nødvendige operasjoner  istedenfor å prioritere religiøse rituelle operasjoner i det offentlige hesevesen

- Tres nedover hodet på helsepersonell
Lindboe er overrasket over lovforslaget fra Høie, som er stikk i strid med det de barnemedisinske fagmiljøene har ønsket.

- Vi hadde nylig et møte med statssekretæren til Høie der et samlet barnemedisinsk fagmiljø var helt klare på at dette ikke har noe på et sykehus å gjøre. Likevel velger de å tre denne modellen nedover hodet på helsepersonell, sier Lindboe, som oppfordrer legekolleger til å nekte å utføre inngrepet.

- Jeg håper og tror at leger og sykepleiere vil delta i debatten. Fagmiljøet må si ifra om at vi ikke aksepterer dette, og jeg håper Høie tenker seg om én gang til, sier Lindboe.

I likhet med lederen for Norsk barnelegeforening mener hun at leger bør kunne reservere seg mot inngrepet.

Avviser reservasjonsrett
- I lovforslaget om rituell omskjæring av gutter vil det ikke bli foreslått noen reservasjonsrett for helsepersonell som ikke ønsker å utføre eller assistere ved inngrepet, skriver helse- og omsorgsminister Bent Høie i et svar til Dagens Medisin.

- I tråd med forslaget i høringsnotatet vil jeg imidlertid foreslå at sykehusene, i den grad det ikke hindrer et forsvarlig tilbud, skal ta hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved slike inngrep. I praksis antar jeg at sykehusene vil klare å finne løsninger slik at man både får gjennomført inngrepet og klarer å ta hensyn til helsepersonell som ikke ønsker å utføre eller assistere ved inngrepet, skriver Høie.

Onsdag møttes Høie og Lindboe til debatt på Dagsnytt 18 på NRK. Høie var ikke avvisende til å diskutere en løsning i det private helsevesenet, så lenge omskjæring blir et reelt tilbud innenfor spesialisthelsetjenesten.