«Hak´ke peiling…»

Alexander Wahl, fastlege og redaktør primærhelse i Helsebiblioteket.no, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
«FÅR JEG det beste legemiddelet, da - doktor?» Etter en kunstpause svarer jeg med en avledningsmanøver: «Jeg skal nok finne et bra legemiddel til deg. Og om det ikke virker eller du ikke tåler det, skal jeg nok finne et annet».
Pasienten har satt meg under faglig press - og med rette. Om jeg skulle sette meg inn i pasientens situasjon og ta et legemiddel i måneder og år, ville også jeg ha det mest effektive legemiddelet.
TÅKEPRAT. For en sykdom finnes det ofte mange medikamentelle alternativer, og som lege vurderer jeg anbefalinger opp mot komorbiditet, bivirkningsrisiko og pris der det er store forskjeller. Men når det gjelder spørsmålet om det mest effektive legemiddelet, blir jeg ofte svar skyldig.
Mens jeg svarer pasienten diffust vennlig, beroligende, roper det en liten stemme inne i meg: «Hak´ke peiling. Hak´ke peiling». Og siden dette er tabuord som ville underminere pasient-/legetilliten, fortsetter jeg med litt avledende tåkeprat.
Pasienten ser på meg og skjønner nok hva jeg driver med. Men pasienten er høflig og vil ha et godt forhold til fastlegen sin, så vedkommende lar meg slippe unna.
PROBLEMET. Som spesialist i allmennmedisin ser jeg et skrikende behov for forskning som sammenligner effekt av legemidler. Legemiddelindustrien unngår denne typen forskning for å unngå konkurransefortrinn basert på kunnskap. Nå er det i høy grad intens markedsføring som bestemmer hva slags legemidler allmennlegene velger. Her er det store svarte forskningshull, og pasientene fortjener bedre.
Både leger og pasienter er interessert i det mest effektive legemiddelet med minst risiko for bivirkninger. Hva virker best mot høyt blodtrykk eller depresjon? Hva er beste forebyggende behandling mot migrene? Hvilket antihistamin virker best mot allergi, hva virker best mot urge inkontinens?
Dette har man ikke tilstrekkelig oversikt over når et legemiddel godkjennes for det norske og internasjonale markedet.
VISJONER OG TILTAK. Vi står på trappene til å legge føringer for fremtidig helsepolitisk satsing. Helseomsorg 21 har uttalt følgende:
-«Et viktig mål med HelseOmsorg21 er at strategien skal bidra til mer målrettet innsats for forskning.»
-«IKT-løsningene må tilrettelegges slik at den betydelige mengden helsedata i sektoren kan hentes ut, systematiseres og gjøres tilgjengelig for forskning».
-«Det er et viktig mål å styrke pasient- og praksisnær forskning som tar utgangspunkt i klinisk virkelighet og opplevde behov i primærhelsetjenesten».
Dette høres bra ut, ikke sant?
TENK OM? Hva om de etablerte forskningsmiljøene kunne foreslå områder for nærmere forskning ut ifra alvorlighetsgrad og utbredelse? Man kunne ta utgangspunkt i antatt beste eksisterende behandling og sammenligne med et annet legemiddel - og ikke placebo. Placebokontrollerte studier har vi som oftest nok av.
Standardprotokoller kunne utarbeides med inklusjons- og eksklusjonskriterier, og randomisering mellom behandling A eller B kunne gjennomføres i bred skala. Fastlegene i Norge har en stor pasientmasse, og allerede i dag finnes IT-løsninger som kan gjøre datauttrekk fra ulike journalsystemer.
FREMTIDSSVARET? Så, om jeg ser inn i glasskula ti år inn i fremtiden, sitter jeg der på kontoret med en ny pasient med det samme spørsmålet: «Kan jeg få det beste legemiddelet, doktor?»
«Ja, akkurat det har vi forsket mye på i de siste årene, svarer jeg, og fortsetter: «Jeg er veldig glad for det spørsmålet. Norge har tatt mål av seg til å bli en banebrytende internasjonal aktør på sammenlignende forskning. Faktisk har vi høstet ry internasjonalt, og nå kan Verdens Helseorganisasjon på en bedre måte velge ut legemidler som «essential drugs». Vi har de siste årene hatt en storstilt offentlig satsing med engasjerte leger og forskere som i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har satt dette i fokus. Her har du min resept».
In my dreams?
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 05/2014