Høie: Ber lederne ta større ansvar for helseregistrene

PLAZA HOTEL, OSLO: - Vi har nå 47 kvalitetsregistre med nasjonal status. Lansering av tjenesten viser likevel at vi henger etter på en del områder. Jeg er av den klare oppfatning at vi ikke klarer å gjøre store forbedringer hvis det ikke systematisk jobbes med bedre ledelse og kultur, sa helseminister Bent Høie, da han åpnet Helse- og kvalitetsregisterkonferanse i Oslo torsdag.
Høie snakket til over 500 lydhøre deltakere.
- Vi må kunne stole på dataene, derfor må alle sykehus levere. Det er et viktig lederansvar. Regjeringen vil nå legge frem en årlig melding om kvalitet og pasientsikkerhet til Stortinget. Vi må begynne på toppen og ta diskusjonen i Stortinget også.
Streng beskjed
Overfor Dagens Medisin understreker Høie lederansvaret i arbeidet med kvalitetsregistrene.
- Vi ønsker å bruke kvalitetsregistrene mer for å sikre nasjonale standarder for kvalitet på behandlingen. Jeg er veldig streng når det gjelder ledernes ansvar. Lederne må sørge for at kvalitetsregistrene brukes, at det leveres data til registrene og at det gis rom til å gjøre dette, er Bent Høie til Dagens Medisin.
Henger etter
Han påpeker i innlegget sitt at lederne må lytte til de ansatte som er nær pasienten, de som kjenner den daglige virksomheten, og at det er lederne som skal legge til rette for kvalitetssikringsarbeid.
- På mange områder er det for store forskjeller i kvalitet. Her har vi et stort forbedringspotensial. Kvaliteten på helseregistrene er først og fremst avhengig av hva vi legger inn.
For store variasjoner
Høie er klar på at flere av registrene mangler nasjonal dekningsgrad.
- Det er for store variasjoner i hva og hvor mye som registreres. Det må bli enklere å registrere. Vi jobber nå med å få enklere registreringsrutiner. Og etter hvert kan ressursene i større grad brukes til å analysere og bruke dataene, sier Høie.
Han mener også at altfor få kvalitetsregistre publiserer data på sykehusnivå.
- Vi må ha som mål at alle registrere skal publisere data pr. sykehus. Pasientene har krav på å kjenne til kvaliteten. Åpenhet om resultater er helt vesentlig og skaper tillit.
Lære av naboland
Høie viser til at helseregistrene er den viktigste kilden til kvalitetsindikatorene.
- Her har vi mye å lære av Sveriges arbeid med kvalitetsregistre og av Danmark, hvor de har flere hundre kvalitetsindikatorer. Og selvsagt er det viktig med faglig forankring, det er fagmiljøene som i hovedsak har nytte av registrene innen fagutvikling og forskning.
Bedre løsninger og regelverk
Helseministeren er spesielt opptatt av tre områder: felles teknologiske løsninger, modernisering av regelverket gjennom en ny helseregisterlov, samt opprette registre på områder det ikke er registre i dag.
Dette gjelder ifølge Høie spesielt for psykisk helse og rus samt for kommunale helse- og omsorgstjenester, tilsvarende Norsk pasientregister for spesialisthelsetjenesten.
Høie lover full gjennomgang av IKT i helsesektoren.
- Det har ikke vært satset nok på å modernisere registrene, de er ikke godt nok oppdatert. Helseregisterprosjektet skal sikre at vi slipper dobbeltrapportering, at vi får mer automatisert datainnhenting, sier Høie.
Vil ha pasienterfaringer
Også pasientenes opplevelse må inkluderes, mener helseministeren.
- Fremover må helsetjenesten legge større vekt på hvordan pasientene opplever behandlingen og hvilke erfaringer de har i møtet med helsetjenestene. I tillegg trenger vi gode instrumenter for å måle pasientenes erfaringer som en del av kvalitetsregistrene. Derfor er dette nå et krav i oppdragsdokumentene til helseregionene for 2014, sier Bent Høie.