Nytten av mammografiscreening er liten, og omtrent på linje med PSA-screening for prostatakreft. Norsk lege og forsker mener vi må tenke nytt og at grunnlaget for mammografiscreening må revurderes.
Lege og forsker Mette Kalager vil at Prioriteringsrådet skal diskutere mammografiscreening.
Foto: Lisbeth Nilsen
En studie av mammografiscreening er onsdag publisert i British Medical Journal (BMJ). Studien, som er en 25 års oppfølging av randomisering til enten mammografi og brystundersøkelse eller kun brystundersøkelse, sår tvil om nytten ved mammografiscreening.Hver femte overdiagnostiseres– Sammenlignet med andre randomiserte studier, er dette mer likt slik det er i Norge nå. Et annet viktig poeng er at alle pasienter med behov for det, fikk moderne behandling. Studien finner ingen forskjell i dødelighet mellom de to gruppene, men 22 prosent flere tilfeller av invasiv brystkreft i screeninggruppen. Det betyr at 22 prosent av kvinner som fikk påvist brystkreft ble overdiagnostisert, sier lege og forsker Mette Kalager til Dagens Medisin.Hun er forsker ved Universitetet i Oslo, Sykehuset Telemark og Harvard School of Public Health i USA og har tidligere ledet det nasjonale Mammografiprogrammet.Lederkommentar i BMJSammen med Hans-Olov Adami og Michael Bretthauer, er Kalager førsteforfatter av lederkommentaren i onsdagens utgave av BMJ, «Too much mammography?». De tre støtter seg til forskerne bak den kanadiske studien, som konkluderer med at de vitenskapelige holdepunktene for mammografiscreening bør revurderes.– Mammografiscreening er en avveiing mellom nytte og ulempe. Noen har nytte av det, andre absolutt ikke. Vi bør tenke nytt og i alle fall gi skikkelig informasjon til kvinnene, mener Kalager.I et intervju med The New York Times sier den norske forskeren at mammografiscreening muligens kan være nyttig for personer som ikke kjenner til symptomene på brystkreft.Ingen vesentlig forskjellDa Kalager skulle skrive lederkommentar til den kanadiske studien, ble hun nysgjerrig på hvordan tallene for risiko og død i mammografiscreeninggruppen ville se ut sammenlignet med tilsvarende tall for PSA-screening for prostatakreft.Basert på tall fra Storbritannia, viser hun at det vitenskapelige grunnlaget for nytte og ulempe ikke skiller seg vesentlig for brystkreft- og prostatakreft screening.Vil ha screening opp i RådetIfølge beregningene er 20-årsrisikoen for å bli diagnostisert med brystkreft for en 50 år gammel kvinne 6,1 prosent med screening og 5,0 prosent uten screening. 20-årsrisikoen for å dø av brystkreft hos en 55 år gammel kvinne er 1,5 prosent med screening og 1,9 prosent uten. Tilsvarende tall for menn for å bli diagnostisert med prostatakreft er 3,9 prosent med PSA-screening og 2,7 prosent uten screening. Risikoen for å dø av sykdommen er henholdsvis 1,0 prosent og 1,3 prosent.– Jeg trodde det skulle være stor forskjell i og med at vi i Norge anbefaler mammografiscreening men fraråder PSA screening. Så dette var veldig overraskende, sier Kalager.De norske forskernes beregninger har tatt utgangspunkt i 20 prosent redusert dødelighet og 22 prosent overdiagnostikk ved mammografiscreening samt 20 prosent redusert dødelighet og 45 prosent overdiagnostikk ved PSA-screening – noe Kalager betegner som forsiktige anslag.– Gitt tallene for prostatakreft og PSA-screening, bør mammografiscreening tas opp som sak i Nasjonalt råd for prioritering, mener Kalager. – Vi sier jo nei til PSA-testing.Grafene er basert på tall fra Storbritannia og viser antall nye tilfeller av brystkreft (grå) i og utenfor screening og tilsvarende for prostatakreft (gul). Røde grafer er dødelighet av brystkreft i og utenfor screening, og tilsvarende grønne grafer for prostatakreft.Kilde: Kalager et al, lederkommentar i BMJ 2014;348:g1403God studieKalager mener den kanadiske studien er god og viser til at de randomiserte studiene på mammografiscreening nå viser samme andel overdiagnostikk.Hennes egen forskning fra det norske mammografiprogrammet har vist en overdiagnostisering av invasiv kreft på mellom 15 og 25 prosent. En stor studie publisert i New England Journal of Medicine i fjor fant 30 prosent overdiagnostikk i USA over en 30-årsperiode, inkludert forstadier til kreft, såkalt duktalt karsinom in situ (DCIS). DCIS står for cirka én av fire brystkrefttilfeller som oppdages ved screening.Den kanadiske studien har ikke med tilfeller av DCIS. I gjennomsnitt var svulststørrelsen 19 mm i screening-gruppen og 21 mm i kontrollgruppen. Da er overdiagnostikk-tilfellene medregnet i screening-gruppen. Studien omfatter bare kvinner yngre enn 60 år.
