Funn: Ikke hold i vitenskapelig grunnlag for «ME-kriterier»

Det finnes ingen laboratorietest for å stille diagnose for kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME).
Derfor brukes andre typer diagnostiske kriterier for å identifisere denne gruppen pasienter, blant annet de såkalte Canada-kriteriene.
Brukes på flere norske sykehus
Canada-kriteriene har vært i bruk på flere sykehus i Norge i flere år, blant annet ved Haukeland Universitetssykehus, St Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Nord-Norge og Oslo Universitetssykehus, ifølge Helsedirektoratets nasjonale ME-veileder.
Forskere ved Kunnskapssenteret har nå gjort en systematisk oversikt som i disse dager vil publiseres i BMJ Open.
Grunn til bekymring
De konkluderer med at funnene gir grunn til bekymring når det gjelder det vitenskapelige grunnlaget for Canada-kriteriene og de såkalte ICC-kriteriene - som er et nytt internasjonalt diagnostisk kriteriesett - som diagnostisk standard i Norge.
Det har i Norge vært en stor debatt om hvilke diagnostiske kriteriesett som bør brukes for å identifisere pasienter med ME - og hvilke kriterier som er ubrukelige.
Det har vært hevdet at Canada-kriteriene og ICC  kan brukes til å skille pasienter med ME og nevroimmunologisk lidelse, fra pasienter med kronisk utmattelsessyndrom CFS/ME.
Forskerne fant ikke holdepunkter for at noen av de diagnostiske kriteriesettene som finnes klarer å skille ut pasienter med nevroimmunologisk årsak til utmattelse.
- Annerledes syke
Førsteforfatter, forsker  Kjetil Gundro Brurberg, sier det ikke er noen holdepunkter for at disse kriteriene er bedre eller mer presise enn andre diagnostiske kriteriesett.
– Det ligger en hypotese her om at de som blir diagnostisert med Canada-kriteriene er annerledes syke enn dem som blir diagnostisert på andre måter. Vår gjennomgang kan ikke støtte denne hypotesen.  Forskningsmessig er det slik at hvis man går ut fra en forskjell som viser seg å ikke være der, så er det bekymringsfullt, sier Brurberg til Dagens Medisin.
Vet mye om ME
– Vi vet veldig mye mer om CFS/ME enn det som formidles av pasientforeningene og Helsedirektoratet. Vi vet mye om hva som virker og ikke virker. Vi vet at per i dag har vi ingen kurativ behandling, men forskning viser at det finnes behandling som kan hjelpe på symptomer, sier han.
– Vi vet lite om hva som er årsaken til ME men vi trenger ikke nødvendigvis å vite årsaken for å hjelpe pasientene. Vi  vet for eksempel at kognitiv terapi og gradert treningsbehandling kan hjelpe mange, sier han til Dagens Medisin.