Ubalansert om HPV-testing

Ole Erik Iversen, professor/overlege ved Institutt for Klinisk Medisin ved Universitetet i Bergen og Kvinneklinikken, Haukeland universitetssjukehus
ANNE ESKILD tegner i en kronikk i Dagens Medisin (19/2013) et dystert, men ubalansert bilde av HPV-testing. Artikkelen fortjener noen kommentarer, korreksjoner og imøtegåelser. En ting er sikkert: HPV-testing har kommet for å bli. Kunnskapen om HPV ble belønnet med nobelprisen i medisin i 2008, og HPV-vaksinasjon er allerede implementert i land som har råd til det.
HPV-testing ved lette celleforandringer har vi praktisert med godt resultat siden 2005. Kreftregisteret har vist at vi identifiserer flere med behandlingstrengende celleforandringer (CIN 2/3). Norske kvinner har tatt dette med stor sinnsro. Nå planlegges gradvis implementering istedenfor celleprøve.
SKREKKSCENARIO. Vi kan ikke fornekte ny viten. Kom HPV-kunnskapen for brått på? Kanskje, bare de siste tre årene er cirka 5000 artikler registrert på PubMed. Like mange som om p-piller på 50 år. Nok å lese for den som vil være oppdatert.
Erfaringene fra HPV-primærscreeningstudier i seks land, og i sekundærscreening mange flere, stemmer ikke med skrekkscenariet som Anne Eskild tegner. Vi er enige om at informasjon til både kvinner og helsearbeidere må være god. Dette ligger også i forslaget. Basert på primær HPV-test kan programmet bli både enklere, bedre - og billigere. Det største problemet i dag er den høye kreftforekomsten hos de 20 prosent som vegrer seg for å gå til lege og ta celleprøve. De kan nå få tilbud om selvtest - hjemme. Slike prøver er like gode som dem som tas på legekontoret.
ÅNDEN - UTE AV FLASKEN. Kunnskapen er der, vi må bare bruke den med vett og forstand. Å stikke hodet i sanden og late som intet, er ingen god strategi. Det er ikke første gang ny kunnskap utfordrer oss: Røking i graviditet medførte betydelig økt risiko for fosteret. Dette måtte ikke de gravide få vite - de kunne få dårlig samvittighet.
Kunnskapen om at bryst- og eggstokkreft hos mange hadde en arvelig disposisjon - BRCA-mutasjon - var heller ikke lett å håndtere initialt. Ingen betviler lenger betydningen av målrettet diagnostikk og profylakse der det er mulig.
FORENKLING. Hvorfor skremme folk ved å påvise en infeksjon som vi ikke har behandling for? spør Eskild.
Minst 70-80 prosent av befolkningen vil ha vært infisert uten å vite det. Ni av ti nedkjemper infeksjonen selv, men når vi vet hvem som ikke gjør det, vet vi hvem som trenger tettere oppfølging for å hindre kreft.
Den 70 år gamle celleprøven vil være uegnet ved screening av HPV-vaksinerte. Morgendagens screeningprogram for denne gruppen kan forenkles betydelig: To HPV-tester med ti års mellomrom istedenfor dagens 15 pr. kvinne gjennom livet. Vi trenger frigjorte «helsehender».
FANDEN PÅ VEGGEN. Når «bare» 300 kvinner får livmorhalskreft, er det fordi vi i screeningprogrammet hvert år finner - og behandler - 3000 kvinner med forstadier. Derved forhindrer vi opp imot 1000 nye tilfeller av cervixcancer - hvert år.
I fire land er det nettopp vist en reduksjon av livmorhalskreft på 60-70 prosent ved HPV-testing, sammenlignet med celleprøve (Roncco  2013). Uten innføring av HPV-test vil flere norske kvinner få livmorhalskreft enn nødvendig. Er dette etisk akseptabelt?
Jeg mener Anne Eskild maler fanden på veggen. Ikke vakkert, men heldigvis både forvridd og feil. Med god informasjon vil nok også norske kvinner og menn si at forenkling og forbedring er bra.
Oppgitt interessekonflikt
Ole Erik Iversen har sittet i Helsedirektoratets «Gruppe 2», som har foreslått implementering av HPV test i fire fylker og vært hovedansvarlig i Norge for klinisk utprøving av GSK og MSDs HPV-vaksiner. Artikkelforfatteren oppgir at han ikke har interessekonflikt innen området HPV-testing.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 02/2014