Anorektikere er syke i 11 år før de får eksperthjelp

- Det er bekymringsfullt hvor lenge pasientene er syke før de kommer hit, sier enhetsleder Elisabeth Hinderaker ved regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo universitetssykehus. 
Voksne pasienter har i gjennomsnitt vært syke i over 11 år før de kommer til behandling hos Rasp. Svarene er selvrapportert av 200 pasienter i løpet av de siste fem årene. Barn og unge oppgir at de har vært syke i tre år før de får hjelp her.
Fastleger har ikke mulighet til å henvise pasienter direkte til RASP. Vilkåret er at behandling etter gjeldende retningslinjer har vært prøvd i spesialisthelsetjenesten, uten å lykkes.
Tidlig behandling avgjørende
Fastleger bør imidlertid bli flinkere til raskere å henvise til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) eller distriktspsykiatrisk senter ved mistanke om spiseforstyrrelser, mener overlege Inger Halvorsen ved RASP.
- Det er tankevekkende at sykdommen har vart så lenge før de kommer hit - når vi vet at tidlig hjelp i ung alder er avgjørende for å kunne bli frisk, sier Halvorsen.
- Vi ser flere eksempler på unge som klarer å overbevise legen sin om at de spiser nok, selv om de ikke gjør det. En typisk ung kvinne med anoreksi er ofte god til å argumentere, sier Halvorsen.
 Må veie og måle
- Hva bør fastleger se etter?
- Hvis en pasient har gått ned i vekt og ikke raskt går opp igjen, bør legen reagere. Man må veie og måle pasienter med mulig undervekt, og hos unge må en undersøke høydevekst. Det er viktig at fastlegene ikke ser seg blind på blodprøven: En blodprøve kan være normal selv om kroppen er avmagret, sier Halvorsen. 
Hun tror mange leger kan ha en feilaktig forestilling om at det er vanskelig å få time hos BUP eller DPS.
- Alvorlige spiseforstyrrelser gir rett til prioritert helsehjelp. Unge med anoreksi bør tas imot i spesialisthelsetjenesten innen to uker, påpeker Hinderaker. 
Ti års jubileum
Det er ti år siden enheten ble opprettet, og Helse Øst var først i landet med et tilbud til unge under 23 år. Senere er tilbudet utvidet og differensiert. I dag har RASP også en døgnenhet for 12 voksne, samt mulighet til å legge inn hele familier.
- Når en ungdom er syk, er hele familien rammet. Det er ekstremt krevende for foreldrene, som trenger hjelp til å få i barnet mat, sier Halvorsen.
Det tverrfaglige behandlerteamet tilbyr også dagbehandling på poliklinikk, samt en nyetablert døgnbehandlingsenhet som tar imot pasienter på kort varsel.
Over 80 prosent har anoreksi
Over 80 prosent av de innlagte pasientene har diagnosen anoreksi, og de fleste er jenter og kvinner.  Pasientene er alvorlig undervektige når de legges inn, med en gjennomsnittlig kroppsmasseindeks (KMI) hos voksne på 15,5. Ved utskrivelse har pasientene i snitt 17,7 i KMI - også dette under normalen på rundt 20.
- En målsetting ved behandlingen er normal, sunn vekt. Ikke alle når målet i løpet av innleggelsen her, men de fleste reduserer undervekten betydelig, sier Hinderaker.
- Redde for karbohydrater
I løpet av de siste ti årene har behandlerne merket at personer med spiseforstyrrelser bruker mer og mer tid på internett.
- Tidligere fikk de informasjon fra ukeblader, men nå velger pasientene sine kanaler via internett. De sjekker kaloriinnhold ved hjelp av app-er og skaffer seg ernæringsekspertise på nett. Mens pasientene tidligere var redde for fett, er de nå mest redde for karbohydrater, forteller Halvorsen, som oppfordrer pasientene til å bruke mer tid på andre aktiviteter.