- Leger feilinformerer om amming

Solveig Thorp Holmsen er lege og medisinsk rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming. Hun ber leger vrake Felleskatalogen som informasjonskilde når de søker råd om medikamentbruk ved amming.

– Felleskatalogen inneholder feil informasjon om bruk av legemidler under amming for veldig mange legemidler. Dette er det mange leger som ikke vet, sier Holmsen.

– Dette er produsentenes dokument hvor de skal gardere seg juridisk. Hvis det ikke foreligger store, gode studier på at medikamentet er greit ved amming, vil de skrive at det ikke bør brukes i ammeperioden eller noen kryptiske linjer om at «fordelene må oppveie ulempene», som hver enkelt lege må tolke. Legen, som kanskje ikke vet hvor bra og viktig morsmelk er, kan feilaktig tenke at det er best å la være å amme.

– For noen kvinner kan det bety at man helt unødvendig kaster morsmelk mens man får antibiotika- eller smertebehandling, at kvinnen slutter å amme før hun ønsker eller at kvinnen ikke får den behandlingen hun skulle hatt fordi hun ammer, sier Holmsen.

– Søk i gode kilder
Hvert år ammer rundt norske 60.000 kvinner, og rundt 70 prosent av disse vil i løpet av ammeperioden bruke ett eller flere medikament. 10 prosent av kvinnene utvikler mastitt (brystbetennelse) hvert år.

– Hvor skal leger henvende seg for god informasjon om amming og legemiddelbruk?

– Norsk legemiddelhåndbok gir god og riktig informasjon, og man kan også søke i databasen eller stille spørsmål på relis.no, eller henvende seg til oss i Nasjonal kompetansetjeneste for amming, oppfordrer Holmsen.

– Lite undervisning
Hun mener kunnskapssvikten på dette området skyldes manglende undervisning i legestudiet.

– Noen får én time, mens andre ikke får undervisning om amming og morsmelk i det hele tatt. Det er lite fokus på det, og leger tenker kanskje at kunnskapen finnes og at pasientene er ivaretatt gjennom andre yrkesgrupper som jordmødre og helsesøstre. Men legens kunnskap om amming er viktig for at kvinner skal få riktig behandling når det oppstår komplikasjoner, sier Holmsen.

 En vanlig feil norske leger gjør er å fraråde amming ved behandling av brystbetennelse. Tømming av brystet er en viktig del av behandlingen mot slik betennelse, noe barnet vanligvis gjør best.

– De vanligste antibiotikaene og smertestillende er helt forenlig med amming. Med noen sterke smertestillende bør man være litt forsiktig, så det er viktig å slå opp i gode kilder, understreker Holmsen.

Finnes løsninger
Hun understreker at det er bra at leger er opptatt av å beskytte spedbarn mot skadelige stoffer i melken.

– Det er en god og riktig bekymring, men morsmelken er jo også så viktig. Å fjerne den uten noen veldig god grunn er også å påføre barnet skade. De aller fleste medikamenter er forenlig med bruk under amming. Hvis det ikke er helt greit kan man ofte løse problemet ved for eksempel delamming eller å vente noen timer med å amme, sier Holmsen.

Toksiske medikamenter, som cellegift og litsium, skal ikke kombineres med amming, understreker hun. Heller ikke radioaktive medikamenter.

Går ubehandlet under depresjon
Holmsen jobber også som lege ved Legevakten i Oslo, hvor hun møter kvinner med akutt brystbetennelse.

– Vi ser endel kvinner som har fått komplikasjoner etter å ha vært hos legen og ikke fått riktig behandling eller feil informasjon om medikamentbruk. Et eksempel er en kvinne som har fått smertestillende mot ryggsmerter og beskjed om å ikke amme, som fortviler over mastitt på grunn av mangelfull uttømming, sier Holmsen.

Et annet problem er at kvinner med barseldepresjon går ubehandlet selv om de fleste antidepressive legemidlene i liten grad går over i morsmelk, ifølge Holmsen.

– Noen slutter å amme mot sitt ønske for å få medikamentell behandling, som egentlig er helt grei i ammeperioden. Amming og morsmelk har så mange positive helseeffekter for kvinner og barnet at dette er veldig synd, sier hun.

26. mars arrangerer Nasjonal kompetansetjeneste kurs for leger om amming og medikamenter på Rikshospitalet i samarbeid med Den norske legeforening.

Felleskatogen-redaktør uenig
Bente Jansen, redaktør av Felleskatalogen, understreker at Felleskatalogteksten er basert på den myndighetsgodkjente preparatomtalen (SPC).

– Indirekte sier derfor Holmsen at Legemiddelverket godkjenner informasjon vedrørende bruk under amming som er feil. Man kan være faglig uenig i informasjon gitt av ulike kilder, men man må også ha forståelse for det ulike utgangspunktet for informasjonen som gis, sier Jansen. 

Hun sier det tar lang tid å dokumentere at preparater er trygge ved amming.

– Det kreves gode studier for at produsenten kan si at et preparat er trygt å bruke ved amming. I og med at ammende ekskluderes fra studier, vil det ofte ta mange år etter markedsføring før man har nok data til å kunne gi populasjonsbaserte anbefalinger. Godkjenning og implementering av ny informasjon i SPC og pakningsvedlegg tar tid, og dette vil også bidra til at ulik informasjon gis av forskjellige kilder.