Kraftig nedgang i dødsulykker med skytevåpen

- Større vekt på sikkerhet og endring i holdninger hos våpeneiere kan ha bidratt til den kraftige nedgangen, sier forsker Finn Gjertsen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

En lov fra 1990 kan også ha bidratt til færre selvmord med skytevåpen.

Forskere ved Folkehelseinstituttet har sett på hvilken effekt lover har hatt på forekomst av dødsfall forårsaket av skytevåpen i Norge.

Antallet slike dødsfall har gått ned de siste tiårene. Forskerne studerte alle typer dødsfall forårsaket av skytevåpen mellom 1969 og 2009, 5.660 dødsfall. Av disse var 89% registrert som selvmord, 8% var drap og 3% var ulykker. 94 prosent av dødsfallene gjaldt menn.

Lov påvirket selvmord
Antall selvmord med bruk av skytevåpen blant menn steg kraftig fra 1969 til 1991, med hele 166%. Fra 1991 til 2009 sank selvmordene igjen, med 62 prosent.

- Vi fant en statistisk signifikant nedgang etter lovendringen i 1990, som medførte at det ble nødvendig med polititillatelse for å kjøpe hagle, sier forsker Finn Gjertsen ved Folkehelseinstituttet. Han har gjennomført studien sammen med Margarete E. Vollrath, Folkehelseinstituttet og Antoon Leenaars fra Canada. Nedgangen skjedde i aldersgruppen 15-34 år.

- Vi fant ikke en tilsvarende nedgang i selvmord med andre metoder i samme aldersgruppe. Dette styrker antakelsen om at loven har hatt en effekt, sier Gjertsen.

Endring av metode
- Vil man velge en annen metode dersom skytevåpen blir vanskeligere tilgjengelig?

- Noen vil mene at strengere våpenlover ikke bidrar til å redusere forekomst av selvmord, kun en endring i metode. Andre mener at streng våpenlovgivning er et effektivt forebyggende tiltak. Flere studier argumenterer for at overgangen til andre metoder er relativt liten, sier Gjertsen.

Langt færre ulykker
Menns dødsfall på grunn av ulykker med skytevåpen var redusert med hele 90% i perioden.

- Dette er en svært positiv utvikling. Vådeskudd med dødelig utgang skjer svært sjeldent i dag. Vi fant imidlertid ikke effekt av den obligatoriske opplæring av jegere som ble innført på slutten av 1980-årene, sier Gjertsen.

Han mener likevel at reguleringen kan ha hatt effekt.

- Lovendringene har nok bidratt til kulturelle endringer knyttet til det å bruke våpen. Sikkerhet og forebygging vektlegges i større grad i dagens samfunn. For å gå på jakt må man i dag ha jegerprøven, og det er ikke lenger akseptert å ha med seg «lommelerka» på jakt, sier Gjertsen.

Bevisstheten om hvordan våpen skal transporteres og oppbevares trygt har også økt mye.

Færre drap
Antall drap med skytevåpen blant menn har sunket etter 2003.

- I 2003 inndro Forsvaret tennstempelet på heimevernsvåpen i private hjem. Bakgrunnen var flere skyteepisoder. Om denne endringen kan forklare nedgang i drap blant menn er vi usikre på. Det er også sannsynlig at en del av drapene begås med illegale våpen, som ikke vil påvirkes av lovendringer, sier Gjertsen.

Han påpeker at det er vanskelig i denne type forskning å slå fast hva som påvirker forandringene.

- Det er ikke mulig å isolere den skjerpete lovgivningen fra andre årsaker, som i hvilken grad bedre traumebehandling kan ha bidratt til å redde liv etter skytevåpenskader. Flere faktorer har nok bidratt til den positive utvikling i forekomst av dødsulykker, sier Gjertsen.

Studien er publisert i International Journal of Environmental Research and Public Health.

Powered by Labrador CMS