Kreftlege: – Det skjer sørgelig lite i sykehusene

– Ledersvikt er én viktig årsak til at sykehusene ikke greier omstille seg når det gjelder kreftbehandling, sier kreftlege.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

- Flere ressurser må flyttes frem til utredningsfasen, og det bør bli en regel at pasienten kommer inn svært raskt etter henvisning, sier Einar Hannisdal.

Kreftlege Einar Hannisdal har nylig publisert en artikkel i Joint Commission Journal on Quality and Patient Safety om Statens helsetilsyns risikoanalyse fra 2010 om norsk kreftbehandling.
Analysen omtaler de 16 største risikofaktorene i norsk kreftbehandling.
Les mer: For tredje gang kritiserer Helsetilsynet  helseforetakene for ikke å rapportere om hva de gjør for å redusere risikonivået i kreftbehandlingen i Norge.
Hannisdals artikkel omfatter også oppfølgingsundersøkelser av hva sykehusene foretok seg etter risikoanalysen, i 2011 og 2012.
– To og et halvt år etter at risikoanalysen ble publisert, har det skjedd sørgelig lite i sykehusene. Det er et stort potensial for forbedring, sier Hannisdal, førsteforfatter av studien og prosjektleder for rapportene i Statens Helsetilsyn.
Han er nå overlege ved kreftavdelingen ved Akershus universitetssykehus.
Høy risiko
Hannisdal har nå fulgt saken i flere år, både fra tilsynssiden og fra den praktiske hverdagen på sykehuset.
–  Risikonivået i både norsk og internasjonal kreftbehandling er urimelig høyt, og det er et stort potensial for å redusere det. Risikoanalysen fikk stor oppslutning i fagmiljøene, og har bidratt vesentlig til de nye nasjonale krav om raskere kreftutredning. Vi ser blant annet at Helse Vest har greid å operasjonalisere gode tiltak i noe av det analysen peker på, sier han.
Han mener det har skjedd lite i de andre RHF-ene og HF-ene.
–  Der synes det å være mye snakk og ullen rapportering, og for lite som skjer konkret, sier han.
Må ta tak i forsinkelsene
Forsinkelser i utredning og behandlingsstart er det viktigste punktet som må tas tak i, mener han.
– Kreftpasienter dør på grunn av forsinkelser. Ventetiden er også en stor stressbelastning for pasientene, og noen får langt mer plager og komplikasjoner fordi de må vente så lenge før behandlingen starter.
 –  Hva er løsningen på dette?
–  Flere ressurser må flyttes frem til utredningsfasen, og det bør bli en regel at pasienten kommer inn svært raskt etter henvisning. Hvis den økonomiske rammen er den samme, så bør man heller redusere ressursene i de siste levemånedene, der det ikke sjelden er overbehandling, sier han.
Han mener man må, som Helse Vest, velge ut de med størst sannsynlighet for kreft, og gi disse et raskest mulig utredningsforløp.
Dårlig kontinuitet
For dårlig kontinuitet i pasientforløpet er en annen viktig risikofaktor, mener Hannisdal.
–  Noen pasienter møter 30-40 leger i løpet av kreftforløpet. Det trenger ikke koste en krone mer å sørge for bedre legekontinuitet. Tvert imot vil man spare mye legetid, gjøre bedre kliniske vurderinger og øke pasientsikkerheten, fordi man kjenner pasienten fra før. Men dette krever mange praktiske grep, hvor de kontoransatte har en nøkkelrolle, sier han.
Ahus har jobbet målrettet med dette, sier han.
– Over 90 prosent av kreftpasientene møter nå samme kreftlege hos oss, sier han.
Ledersvikt
– Hvorfor tar ikke sykehusene disse grepene?
– Dette er i stor grad ledersvikt. Sykehusene har fått det inn med teskjeer hva som må gjøres, med risikoanalyse, to oppfølgingsrapporter og mye medieoppmerksomhet. Men man greier ikke skape bevegelse på gulvet. Ledere gjør ofte det de måles på, og de måles åpenbart for lite på god drift og kvalitet på dette området, mener han.
Han mener evnen til å forbedre arbeidsprosesser er for liten, og at det ser ut til å være vanskelig å omdisponere ressurser i sykehusene fra overbehandling til primærbehandling. Ett av problemene er ifølge Hannisdal at man ofte nøler med å «plukke lavthengende frukter.»
–  Helsevesenet gjør ofte ikke de enkle, organisatoriske grepene. Større kontinuitet mellom pasient og kreftlege er en sånn lavthengende frukt. Flere erfarne leger inn i akuttmottakene vil gi raskere og sikrere pasientmottak, sier Hannisdal. 

Powered by Labrador CMS