Kokkekamp

Regjeringen har i sin plattform lovet «å styrke og modernisere helse- og omsorgstjenestene i kommunene og sikre en bedre samordning av det totale helsetilbudet».

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Blant annet skal det utarbeides en handlingsplan om tilgjengelighet, kvalitet og kompetanse for fastlegetjenesten.
Helseministeren har slått fast at flere oppgaver i helsetjenesten skal løses i kommunene. På topplederkonferansen til HelseOmsorg21 i slutten av oktober snakket Bent Høie dessuten varmt om mer forskningen i primærhelsetjenesten: «Mitt inntrykk er det både forskes for lite, men også at måten det forskes på, kan virke fremmedgjørende», uttalte helseministeren. 
BENT HØIE la også til: «I kommunehelsetjenesten opplever de at de forskes på, ikke med. Det er viktig at både de som leverer og de som bruker kommunale helse- og omsorgstjenester, er med på å definere hva som er relevant forskning og utvikling for dem.» 
DETTE høres tilforlatelig ut. Ambisjonsnivået, på førstelinjetjenestes vegne, er det ingenting i veien med. Men på dette området, som på de fleste innen helsetjenesten, står mange grunnleggende utfordringer fortsatt uløst: Innen fastlegeordningen er arbeidet med kjernejournal i startgropen. Å få over pasientjournalen ved bytte av fastlege, er unødvendig komplisert. Målet om opprustning og kvalitetsløft på legevaktfeltet er ikke realisert. Og kanskje det viktigste: Forutsetningen om flere fastleger for å løse de nye oppgavene som har kommet som følge av samhandlingsreformen, er ikke oppfylt.
Regjeringens første budsjett inneholdt for øvrig 100 millioner kroner ekstra til forskning i sykehus - ingenting til forskning i kommunene.
ALLMENNLEGENES fremste talspersoner, Kari Sollien og Marit Hermansen, gjør i dette spesialnummeret opp status for faget. De peker på kravet om samhandling med andre yrkesgrupper som utfordrende.
Man kan gjerne kritisere fastlegene for ikke å slippe andre behandlere til rundt pasienten, men de har et viktig poeng:
Det kan fort bli for mange kokker på kjøkkenet.  Mange summer rundt politikere, myndigheter og pasienter med «tilbud» om «å avlaste» fastlegen. Skal «alle» bidra til diagnostisering og behandling av pasientene, blir konsekvensen fort at det faktiske ansvaret publiseres.
SAMTIDIG kan ikke fastlegene klare alt. På viktige områder har andre yrkesgrupper større kompetanse.  Regjeringen har lovet satsinger innen rus og psykiatri. Dette er områder hvor behovene er store.
I en tid hvor mange sliter med å håndtere hverdagen med stadige høyere krav om «kvalitetstid» og forventninger om «friksjonsfrie liv», vil et bedre psykologtilbud i kommunene åpenbart være nyttig.
I dette bildet er det grunn til å advare mot en tro på at det skal satses på «alt». Resultatet kan bli et mer fragmentert og uoversiktlig helsetilbud - en salig lapskaus av kommunale helsetjenester. Det vil ikke tjene pasientene. Derfor må morgendagens primærhelsetjeneste inneholde en tydelig oppgave-fordeling.
Leder, Temabilag: Allmennlegen, Dagens Medisin 21/2013

Powered by Labrador CMS