Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

NY TREND: Brystkreftkirurgene Tari King (t.h.) og Ellen Schlichting er kritiske til å fjerne friske bryst. Likevel gjøres dette i stor skala i USA - foreløpig ikke i Norge.

NY TREND: Brystkreftkirurgene Tari King (t.h.) og Ellen Schlichting er kritiske til å fjerne friske bryst. Likevel gjøres dette i stor skala i USA - foreløpig ikke i Norge. Foto: Marit Hommedal

Amerikanske kvinner fjerner friske bryst - for syns skyld

I USA velger mange brystkreftpasienter å fjerne også det friske brystet for å se symmetriske ut. - Vi har heldigvis ikke samme trend i Norge ennå, sier kirurg.

Annons:

BERGEN: - Mer er ikke alltid bedre, sa Tari King, en av verdens fremst brystkreftkirurger, da hun holdt foredrag for 500 kreftleger på Onkologisk forum i Bergen i november.

Hun viste til utviklingen fra såkalt maksimal kirurgi til minimal kirurgi. Tidligere ble alle brystkreftpasienter operert med fjerning av hele brystet og alle lymfekjertler i armhulen. I dag er brystbevarende operasjon det vanlige, og bare et fåtall må fjerne alle lymfekjertler i armhulen.

- Dette gir like godt utfall og like god overlevelse, sier King, som arbeider ved Memorial Sloan Kettering Cancer Center i New York, til Dagens Medisin.

Nylig har studier vist at brystbevarende operasjon faktisk gir bedre overlevelse enn å fjerne bryst. En forklaring kan være at alle som får brystbevarende operasjon, får strålebehandling i ettertid.

Handler mot legenes råd
Likevel har det i USA vokst frem en trend hvor mange kvinner velger å fjerne også det normale brystet, stikk i strid med medisinske anbefalinger. De siste ti årene er økningen på 150 prosent.

- Vi har forsket for å prøve å forstå hvorfor kvinner velger som de gjør. Mange tror risikoen for å få brystkreft i det andre brystet er høyere enn den egentlig er, og sier de vil ha mindre bekymringer ved å fjerne det normale brystet. Vi anbefaler det ikke, sier King.

I USA betaler folk selv for helseforsikring, som også dekker fjerning og rekonstruksjon av friskt bryst. Begrunnelsen er at kvinner har krav på å se symmetriske ut etter brystkreftoperasjon. Mange kvinner takker ja til «to nye gratis bryst» når de får muligheten.

- Sløsing av ressurser
- Slike operasjoner tar lang tid og beslaglegger dyr operasjonsstue-kapasitet. Utseendefokuset fører til sløsing med offentlige helseutgifter, og heldigvis har vi ikke sett den samme trenden her i Norge, sier kirurg Ellen Schlichting, leder for seksjons for bryst- og endokrinkirurgi ved Oslo universitetssykehus.

For majoriteten av kvinner gir det ingen økt overlevelsesgevinst å fjerne friskt bryst. I Norge gjøres dette i ytterst få tilfeller.

«Meningsløst»
- Hvis pasienten har spesiell sterk angst for brystkreft eller har påvist arvelig brystkreftgen, kan vi fjerne også det friske brystet. Men for den vanlige brystkreftpasient er det meningsløst å fjerne et friskt bryst.

Schlichting tror at mange av kvinnene i USA som har fjernet frisk bryst, vil komme til å angre seg.

- Et rekonstruert bryst kan se bra ut, men all sensibilitet blir borte og flere kan oppleve komplikasjoner ved at brystet blir hardt med kapseldannelse og ubehag. Det er ikke sikkert forsikringen dekket eventuelle komplikasjoner og skifte av proteser senere i livet, sier hun.

- Må opplyse bedre
King vil ikke kritisere pasientene som velger å fjerne friske bryst.

- Selv om jeg personlig mener at for mange velger dette, er de selv ansvarlig for egen helse. Vi kan ikke fortelle dem at de ikke skal gjøre det, men vår jobb er å gi bedre informasjon slik at de kan ta beslutningen basert på reell risiko, ikke frykt for brystkreft. Det er dette som driver valget i dag.

Hun tror mange opplever et sosialt press for å fjerne begge brystene. - Mange som er diagnostisert med brystkreft deltar i diskusjonsforum på internett, og utsettes for påvirkning fra andre. Da er det vanskelig å overbevise dem om at risikoen for ny brystkreft er liten, sier King.

Dagens Medisin 21/2013

Relaterte saker

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   3 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

BANEBRYTENDE HUNT-STUDIE PÅ TARMBAKTERIER

Norsk studie kan bli blant verdens største i sitt slag

KREFTFORENINGENS TILDELINGER 2015-2017

Forskning på lungekreft er den store taperen1

ARBEIDERPARTIETS ALTERNATIVE BUDSJETT

Ap vil styrke sykehusbudsjettene3

NY STUDIE MED NORSKE PASIENTER

– Pasientene tror MR-funnene er fasiten4

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!