Vi trenger en ny akuttmedisinsk spesialitet

REGJERINGEN går inn for å opprette akuttmedisin som en egen spesialitet og faglige innspill er viktige og nødvendige i denne prosessen. Anestesilegene Brattebø og Wisborg uttrykker i Dagens Næringsliv at en akuttmedisinsk spesialitet ikke er løsningen1. Norsem deler ikke dette synet.
I Norge har vi sett på akuttmedisin som ren «blålysmedisin», men akuttmedisin er vesentlig mer og omfatter all utredning og behandling av akutt syke og skadde. Akuttmedisinsk kompetanse er faglig kunnskap og ferdigheter som er nødvendig for å ivareta alle akutte pasienters sikkerhet. Denne kompetansen er ikke avhengig av tid eller sted, og bør innehas av alle leger som møter akutte pasienter i frontlinjen.
RASK AVKLARING. En viktig, men liten del av akuttmedisinen er traumer og alvorlige skader. Alvorlig syke eller skadde personer som aktiverer traume-, slag- eller hjerteinfarktteam samt andre standardiserte pasientforløp, utgjør bare en brøkdel av den akutte pasientpopulasjonen.
Kun tre prosent av alle pasienter som ankommer akuttmottaket ved et universitetssykehus, trenger umiddelbart tilsyn av anestesi, og dette inkluderer traumeteam.
De pasientene som har en klar diagnose eller som utløser traumeteam, får som oftest optimal behandling. Utfordringen ligger i å sikre rask avklaring av de 97 prosent andre pasientene som kommer til akuttmottaket.
Brattebø og Wisborg hevder at på grunn av legevaktlegenes fremtredende plass i helsevesenet, er det få pasienter som kommer til akuttmottaket uavklart (1). Det mangler data som kan underbygge dette.
SORTERING. Legevaktlegene har riktignok en god filtreringseffekt på det norske akuttmottaket og man ser at pasientene med lav alvorlighetsgrad ofte slipper å bli henvist til akuttmottaket. Over 70 prosent av pasientene som ankommer akuttmottaket, har likevel uavklarte og udifferensierte symptomer.
Sorteringsverktøy, såkalt triage, er blitt foreslått for å sikre sorteringskompetanse istedenfor å etablere akuttmedisin som en spesialitet, men disse har store begrensninger og kan ikke erstatte legefaglig kompetanse og tilgjengelighet i akuttmottaket. Sorteringsverktøy må ikke forveksles med diagnostiske verktøy og er primært ment som logistisk hjelp, altså «hvilken pasient er antatt dårligst og bør tilses først». Standardiserte forløp er optimalt for et fåtall av pasientene, så vi må nok fortsatt benytte oss av skjønn og sunn fornuft.
EGEN SPESIALITET. Det er definitivt organisatoriske utfordringer i akuttmottaket, men disse går hånd i hånd med de faglige. En faglig plattform er nødvendig for å optimalisere den organisatoriske løsningen på mottakene i norske sykehus med akuttfunksjon: Ikke minst for å bidra til optimalisering av sykehusinterne ressurser, etterlevelse av prinsippet om laveste effektive omsorgsnivå – og for å bidra med nødvendig faglig kommunikasjon opp mot kommunehelsetjenesten.
Stadig flere land i Europa velger å fokusere på økt legefaglig akuttmedisinsk kompetanse, og det mest optimale og gjennomprøvde rammeverket for å sikre faglige kunnskaper og ferdigheter innen dette fagområdet, er en egen akuttmedisinsk spesialitet. Det er intet faglig grunnlag for å si at norske pasienter ikke fortjener samme kompetanse.
TRYGGHET I MOTTAKET. Omfanget av en ny akuttmedisinsk spesialitet vil sikre kontinuerlig tilstedeværelse av leger med bred kompetanse i front i det hyperspesialiserte helsevesenet. Akuttmedisinerne vil gi optimal sorteringskompetanse, starte utredning og behandling, innhente relevant spesialist og sørge for veiledning av yngre leger.
Det er her man kan videreføre tradisjonen med mester–/svenn-læring, hvor uerfarne følger erfarne for å lære faget slik det skal praktiseres. Dette vil også raskere gjøre yngre leger, med manglende klinisk erfaring fra studiet, trygge i akuttmottaket.
En akuttmedisinsk spesialitet vil også være et nyttig virkemiddel for effektiv bruk av spesialisthelsetjenestenes stadig mer spesialiserte ressurser og tidlig seleksjon av pasienter med behov for andre spesialister. Den akuttmedisinske spesialiteten kan være et nødvendig filter for å opprettholde en tilstrekkelig kapasitet til elektiv «produksjon» i en hverdag som for flere spesialiteter i stor grad preges av å måtte finne rom for øyeblikkelig hjelp-håndtering.
KOMPETANSE I FRONT. Regjeringens mål er at en «ny akuttmedisinsk spesialitet skal sikre at pasientene møter høy kompetanse i front i akuttmottakene og motvirke fragmentering av sykehusenes behandlingstilbud».
Det er derfor viktig å samle all kompetanse for å utvikle en god norsk utdanningsmodell som bygger på den europeiske kompetanseplanen innen akuttmedisin. En akuttmedisinsk faglig plattform er en helt nødvendig forutsetning for hensiktsmessig organisatorisk endring i akuttmottaket, fortsatt faglig samspill med andre faglinjer i sykehuset, prehospitale tjenester og legevakt. Brattebø og Wisborg, samt alle fagmiljøer, inviteres derfor til samarbeid.
Referanse: 1) Brattebø G, Wisborg T. Innlegg helse: "Rett diagnose, feil medisin". Dagens Næringsliv (papirutgave).  27.11.2013.
Ingen interessekonflikter