ØKT KAPASITET: Avdelingsoverlege Kathrin Sørensen Sneve ved Plastikkirurgisk avdeling på St. Olavs hospital er klar på at de øremerkede midlene har løftet hele plastikkirurgien. Foto: Frode Nikolaisen

Øremerking styrket plastikkirurgien

Regjeringens øremerkede millioner til brystrekonstruksjon har redusert køene og kommet alle plastikkirurgiske pasienter til gode, mener flere plastikkirurger. Til tross for stopp i øremerkede midler ruster flere sykehus opp også neste år.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

BRYSTREKONSTRUKSJON

Kan gjøres ved å sette inn implantat/protese, enten i forbindelse med kreftoperasjon (primær rekonstruksjon) eller senere. Brystrekonstruksjon med eget vev er et større inngrep som foretas i ettertid. I revidert statsbudsjett for 2012 bevilget regjeringen 50 millioner kroner til brystrekonstruksjoner og nye 100 millioner i årets statsbudsjett.Cirka 600 ventet i 2012 på rekonstruksjon med eget vev og 800 på implantat/protese.Ventetidene var på opptil flere år.

For fjoråret og inneværende år bevilget Stoltenberg-regjeringen henholdsvis 50 og 100 millioner kroner til brystrekonstruksjon for å redusere de lange køene. Før 2012 var ventetiden på opptil åtte år for rekonstruksjon med eget vev og opptil fire år for protese.
I statsbudsjettet neste år er det ingen øremerkede midler. Men de fleste sykehus Dagens Medisin har snakket med, frykter ikke redusert kapasitet - snarere tvert imot.
Se også: Videre satsing usikkert i nord
Får flere stillinger
St. Olavs Hospital har ansatt flere leger og sykepleiere for midlene og har fått ned ventetidene, som nå er på cirka 20 uker for rekonstruksjon med eget vev og to til tre måneder for protese. I 2012 hadde sykehuset lange ventelister på brystrekonstruksjon, men også lange køer for andre plastikkirurgiske pasienter.
- Vi beholder de stillingene vi opprettet og får også nye stillinger neste år gjennom ekstrafinansiering fra Helse-Midt, opplyser avdelingsoverlege Kathrin Sørensen Sneve ved Plastikkirurgisk avdeling på St. Olavs Hospital.
Hun er overbevist om at de øremerkede midlene gagner andre pasientgrupper på sikt.
- Jeg opplever absolutt at midlene har løftet hele plastikkirurgien. Vi har blitt mer synlige og fått økt anerkjennelse fra kolleger. Dette har vært positivt for vårt miljø, og vi samarbeider mer på tvers av sykehusene. Blant annet får vi en del pasienter fra Oslo, sier Sneve.
Sikres gjennom finansiering
Sykehuset Østfold har også rustet opp.
- Dette har helt klart kommet andre pasienter til gode og gjort at vi har fått bygd opp avdelingen og fått en større satsing på plastikkirurgien. Vi har bygd tre nye operasjonsstuer, investert i nytt utstyr og økt bemanningen fra to overleger til fire overleger og én assistentlege. Kapasiteten har gradvis økt fra tre team i uken, til fem og til åtte fra februar neste år. Og virksomheten er nå samlet i Moss, forteller seksjonsoverlege Georg Panczel ved Plastikkirurgisk seksjon på Sykehuset Østfold Moss.
Ønsker mer råderett
Han bemerker at sykehuset aldri har hatt lange køer for brystrekonstruksjon.
- Ville dere ha oppnådd det samme uten øremerkede midler?
- Jeg er usikker på det. Ledelsens terskel for å satse, er større når sykehuset får øremerkede midler. Samtidig kunne jeg nok ha ønsket meg en større råderett over midlene vi fikk, vedgår Panczel.
- Hvordan har dere fått sykehuset med på fortsatt investering neste år, når det ikke kommer friske midler?
- Plastikkirurgien er lønnsom, og vi forsvarer godt stillingene og økt aktivitet gjennom innsatsstyrt finansiering.
Håper på permanent løsning
Avdelingssjef Kim Tønseth ved Plastikkirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus (OUS) er fornøyd med at de har brystrekonstruert tre ganger så mange pasienter med eget vev i år, sammenlignet med i fjor.
- Vi har hatt så god effekt at vi i dialog med OUS og Helse Sør-Øst har blitt enig om at kapasiteten for i år skal opprettholdes også neste år, og at ressursene blir regulert internt, sier Tønseth.
Ventetiden for rekonstruksjon med eget vev er redusert fra opptil åtte år til to år, og for implantat fra opptil fire år til ett år. - Men vi er langt fra i mål. I fjor sto 400 på venteliste for rekonstruksjon med eget vev, nå venter 230.
Tønseth håper den økte kapasiteten blir en permanent løsning. - Vi har fortsatt lange ventetider for blant andre pasienter som venter på transseksualkirurgi, sekundærkorrigering av leppe-kjeve-ganespalte og pasienter med ansiktslammelser.
«En rar fordeling»
Plastikkirurgen synes det var merkelig at regjeringens øremerkede midler ble fordelt i forhold til antallet innbyggere, og ikke ut ifra antallet pasienter på venteliste.
- Det var en veldig rar fordeling, og jeg mener den burde ha vært mer nyansert. Jeg holder også fast ved at det var spesielt at denne pasientgruppen ble prioritert, og jeg skulle ha ønsket at avdelingen kunne prioritere midlene selv. Men spin-off-effekten har vært stor. Fordi vi har økt operasjonskapasiteten, kan vi nå håndtere flere andre pasientgrupper i større grad, så all generell plastiskkirurgi har økt som følge av ekstramidlene til brystrekonstruksjon, konstaterer Tønseth.
Dagens Medisin 21/2013

Powered by Labrador CMS