«Ingen tiltak» ved eldre-dødsfall

I et stort antall meldinger om eldre-dødsfall ble det angitt at ingen tiltak var nødvendige. - Paradoksalt, sier professor i geriatri.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

PARADOKSALT: Geriatriprofessor Torgeir Bruun Wyller sier meldeorningen er et spill for galleriet dersom man ikke går meldingene etter i sømmene. Foto: Arkivfoto

Tallmateriale som assisterende fylkeslege i Oslo og Akershus, Grethe Hoddevik har undersøkt, viser at det i en periode på fem år mellom 2008 og 2012 var flest unaturlige dødsfall blant dem over 71 år.
– Det er kanskje forventet, men det burde ikke være forventet at påført skade og oversett diagnose var de hyppigste årsakene til de meldte dødsfallene, sier Hoddevik til Dagens Medisin.
- Mye påvirker om folk melder
Professor i geriatri Torgeir Bruun Bruun Wyller, overlege ved Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus, presiserer at han mener meldingstallene må tolkes med stor forsiktighet:
– Vi vet at mye påvirker om folk melder eller ikke. Det kan være en god del tilfeldige svingninger. Det at å melde ikke fører til noe kan også gjøre at folk ikke føler for å melde. Eller at noen melder mye i en periode. Så det er en del forbehold.
– For så vidt virker det ganske logisk at det er en overvekt av meldinger om unaturlige dødsfall blant eldre pasienter fordi de kjennetegnes av sammensatte problemer og det er en kompleks situasjon. Da er det større fare for at noen glipper og overser eller glemmer noe i en behandlingssituasjon. Spesielt når det er vanskelige arbeidsforhold på grunn av omorganisering slik vi har hatt i Oslo de siste årene, sier Wyller.
Svikt i helsetjenester til eldre
Tallene fra fylkeslegen gjelder for hele spesialisthelsetjenesten i Oslo og Akershus. De fleste meldingene om unaturlige dødsfall kom fra storsykehusene Ahus og Oslo universitetssykehus.
På meldeskjemaet der varsler melder om dødsfallet, har melder oftest angitt at organisering og rutinesvikt var medvirkende til dødsfallet:
«En sårbar gruppe som ikke roper høyt»
– Svikt i spesialisthelsetjenester til eldre er ett av hovedfunnene våre i tallmaterialet. Dette er bekymringsfullt med tanke på at vi nå er i starten av en eldrebølge. De eldre er en sårbar gruppe som ikke roper høyt, og som ofte har mange sykdommer og kan være vanskelig å diagnostisere, sier Grethe Hoddevik.
- Fokus på korte liggetider
Torgeir Bruun Wyller viser til at sengetallet reduseres og det er stort press på liggetid med innføringen av Samhandlingsreformen:
–  Det er stor fare for at når det går så fort på sykehusene - at man rett og slett ikke får oversikt over pasientens problem og at ting glippe og blir glemt. Forbeholdene tatt i betraktning så passer tallene til Hoddevik godt både med det vi ser av konsekvenser hovedstadsprosessen har hatt og også med fokuset på korte liggetider. Dette kan godt være medvirkende, sier Torgeir Bruun Wyller.
- Meldesystemet et spill for galleriet
I aldersgruppen over 71 år var det ved et stort antall meldinger om dødsfall – 68 av 132 – angitt at «ingen tiltak ble ansett å være nødvendig».
 – Det er paradoksalt når man legger så stor vekt på å melde. Det illustrerer at meldesystemet er et spill for galleriet og at det man skriver i meldingene ikke får noen konsekvens. Når vi først har et system bør hver melding gåes etter i sømmene, sier Bruun Wyller.
Her var det også en påfallende overvekt av menn; 128 menn mot 84 kvinner, viser tallmaterialet fra fylkeslegen.
–  Generelt viste analysen av meldingene at det ble meldt få korrigerende tiltak som med rimelig sannsynlighet ville forebygge gjentakelse av den uønskede hendelsen som medførte død, sier Grethe Hoddevik til Dagens Medisin.

Powered by Labrador CMS