- Mange lever godt etter hjerneblødning

Det kommer frem av doktorgradsarbeidet til lege og forsker Arnstein Tveiten ved Sørlandet sykehus, der han har kartlagt forekomst av hjerneblødning i Norge.
Overrasket over funnene
- Da jeg traff pasientene, hadde det gått i gjennomsnitt drøyt tre og et halvt år siden hjerneblødningen. Flertallet bodde da hjemme, og to av tre var uavhengig av hjelp i dagliglivets aktiviteter, sier Tveiten.
I forrige uke avla han doktorgrad på forekomst av hjerneblødning i Norge.
Om lag 10 til 15 prosent av alle hjerneslag er hjerneblødninger. I Agder får om lag 50 personer hjerneblødning hvert år.
Dødeligheten er høy: Drøyt en tredel - 36 prosent - dør i løpet av første måned.
- Studien viser at antall tilfeller og dødeligheten i Agder er på nivå med tall fra europeiske studier. Risikoen øker med alderen, og flere menn enn kvinner får hjerneblødning. 27 prosent av pasientene som fikk hjerneblødning brukte den blodfortynnende medisinen Marevan. Dette er høyere enn i de fleste andre studier, men skyldes trolig at det er blitt vanlig i vår region å bruke Marevan til å behandle eldre med hjerteflimmer, sier Tveiten i en pressemelding.
Tveiten har oppsøkt 50 av 51 gjenlevende pasienter som var innlagt med førstegangs hjerneblødning ved Sørlandet sykehus Kristiansand i femårsperioden 2005-2009.
Menn klarer seg best
Han fant at menn i større grad enn kvinner klarte seg selv, flere år etter hjerneblødningen.
- Jeg fant at pasienter med overfladiske blødninger i hjernelappene i større grad var rammet av kognitiv svikt enn de med blødninger dypere i hjernen. Funksjonsnivået var også mer redusert hos pasientene der CT-bildene hadde vist kronisk karsykdom, sier Tveiten.
Han mener studien gir viktig kunnskap om forekomst og prognose av hjerneblødning i Norge, data som vil være viktige når en effektiv akuttbehandling av pasienter med hjerneblødning kommer.