Menn har bedre resultater av ablasjon

Menn med kronisk hjerteflimmer har bedre langtidsresultater av ablasjon enn kvinner, viser ny studie. Forsker Alessandro De Bortoli mener dette kommer av at menn oppsøker helsevesenet tidligere.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Lege Alessandro De Bortoli påpeker at langt flere menn enn kvinner kommer inn til behandling for kronisk hjerteflimmer. Foto: Vidar Sandnes

Formålet med studien var å undersøke langtidsresultatene av ablasjon på grunn av kronisk hjerteflimmer, såkalt non-paroksysmal hjerteflimmer.
- De som har kronisk hjerteflimmer, er en minoritet blant dem vi behandler, de aller fleste har anfallsvis hjerteflimmer. Ofte blir symptomene lettere hos dem med kronisk sykdom, de venner seg på en måte til uregelmessighetene, sier Alessandro De Bortoli, lege og stipendiat ved Haukeland universitetssjukehus og førsteforfatter på studien som er publisert i Journal of Interventional Cardiac Electrophysiology.
Bedre resultat hos menn
66 pasienter deltok i studien, og 86, 4 prosent av dem var menn. - Det viste seg at mennene hadde signifikant bedre resultater gjennomsnittlig 3,5 år etter behandlingen enn kvinnene, sier De Bortoli.
Mens 63,2 prosent av mennene var fri for arytmier, var bare 22,2 prosent av kvinnene blitt friske.
- Det er jo veldig få kvinner med i studien vår, så selv om forskjellen er signifikant, er det nødvendig med flere studier for å bekrefte resultatene. Forskningsgruppen vår ønsker i et nytt prosjekt å se nærmere på forskjellene mellom kjønnene, sier De Bortoli.
Underdiagnostikk av kvinner
Han har imidlertid en teori om hvorfor resultatene er dårligere for kvinner: - Hovedhypotesen er at kvinnene kommer senere inn til behandling, og vi ser at jo tidligere i forløpet pasienten behandles, desto større sjanse er det for et godt resultat.
De Bortoli mener det kan være en underdiagnostikk av kvinner med kronisk atrieflimmer.
- Siden dem med kronisk atrieflimmer har mildere symptomer, er det oftest dårlig fysisk kapasitet som gjør at pasientene søker hjelp. Det ser ut til at menn over 60 synes dette er et større problem enn kvinner over 60, og kvinnene kommer derfor senere til helsevesenet, eller ikke i det hele tatt. Dette er trist ettersom vi har behandlingsmuligheter som kan hjelpe.
Trenger to prosedyrer
Av hele pasientgruppen var 57,6 prosent fri for arytmi etter 3,5 år, 22,7 prosent hadde opplevd bedring og 19,7 prosent hadde fortsatt kronisk hjerteflimmer.
- Resultatene er akseptable. De fleste trenger imidlertid to prosedyrer for å få et tilfredsstillende resultat, understreker De Bortoli.


- Kvinner er ofte eldre når de rammes
- Vi ser på samme måte som i Bergen at langt flere menn enn kvinner kommer til ablasjonsbehandling, sier overlege Ole-Gunnar Anfinsen.
Overlegen ved Arytmiseksjonen på Kardiologisk avdeling ved OUS Rikshospitalet, Ole-Gunnar Anfinsen, synes resultatene i studien er interessante.
Han mener overrepresentasjonen av menn kan ha sammenheng med at kvinner ofte er eldre enn menn når de rammes av hjerteflimmer, og derfor oftere har tilleggslidelser som gjør at man ikke anbefaler en omfattende prosedyre.
- Alternativet til kateterbehandling vil i mange tilfeller være fortsatt medikamentell rytmeregulerende eller frekvensregulerende behandling. Hos utvalgte pasienter kan det også vurderes pacemaker i kombinasjon med en litt «enklere» ablasjonsbehandling i form av å brenne forbindelsen mellom forkammer og hjertekammer, og la pacemakeren bestemme hjerterytmen, sier han.
Bedre hos menn?
Ut ifra egen erfaring synes han det er vanskelig å si om resultatene av kateterbehandling blir bedre hos menn enn hos kvinner.
- Mitt inntrykk er nok at det er nokså likt dersom pasientene er i samme alder når inngrepet utføres, og dersom de har hatt lidelsen like lenge, men dette kan jeg ikke si sikkert. Det har vært flere studier på problemstillingen, og noen viser at inngrepet er mer vellykket hos menn, andre ikke, sier Anfinsen.
Utfordring
Han påpeker at pasienter med langvarig persisterende atrieflimmer ofte har mindre plager av uregelmessig hjertebank enn dem med anfallsvis atrieflimmer.
- Samtidig er de vanskeligere å behandle med katetermetoden. Det kreves ofte mer enn én behandling, og da øker også risikoen for alvorlige komplikasjoner, som i denne studien ligger på 4,5 prosent per behandling. Dette må vi ta hensyn til når vi velger ut pasienter, og informere dem om det, sier Anfinsen.
Alvorlige komplikasjoner av behandlingen kan eksempelvis være blodpropp (hjerneslag eller drypp), hull på hjertet eller blødninger.
Dagens Medisin 20/2013

Powered by Labrador CMS