Foto: Colourbox

Svært få angrer på forebyggende mastektomi

Det store flertallet av kvinner med arvelig høy risiko for brystkreft og som har fjernet brystene i forebyggingsøyemed, angrer ikke på beslutningen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Blant 163 BRCA1- og BRCA-2-mutasjonsbærere svarte 77 prosent at de ville ha valgt det samme på nytt. Åtte prosent var usikre. Syv av 145 ville i ettertid ha valgt annerledes og ville ikke ha fjernet brystene, men heller fortsatt å gå til kontroll. Tre av fire kvinner sier de følte lettelse etter operasjonen.
Dette viser en studie som har sett på forebyggende mastektomi – fjerning av bryst – hos norske BRCA1 og 2 mutasjonsbærere. Førsteforfatter av studien er overlege og forsker Anne Irene Hagen ved Avdeling for bryst- og endokrinkirurgi, St. Olavs Hospital i Trondheim.
Én fikk kreft
Blant friske mutasjonsbærere var det ett tilfelle av brystkreft etter forebyggende inngrep. Ifølge Hagen kan det skje, selv om det er sjelden. – Vi kan ikke gi 100 prosent garanti, men 95–96 prosent vil ikke få brystkreft etter et slikt inngrep, sier Anne Irene Hagen til Dagens Medisin.
Snaut fire av ti (39 prosent) av kvinnene hadde fått brystkreft før mastektomi og valgte å fjerne det friske brystet i tillegg. Flertallet av kvinnene var fornøyde med å ha fått gjort inngrepet selv om nær fire av ti fikk komplikasjoner.
– Det var i hovedsak kirurgiske komplikasjoner, som infeksjon, hematom eller nekrose. Men alle komplikasjonene lot seg ordne. Vi hadde ett tilfelle av lungeemboli, men det gikk bra med pasienten, sier Hagen.
– Var det noe i studien som overrasket dere?
– Nei, egentlig ikke. Vi hadde kanskje forventet en større lettelse hos BRCA1-bærere enn hos BRCA2 mutasjonsbærerne, siden de ser ut til å ha en dårligere prognose hvis de får brystkreft, men vi fant ikke det. Imidlertid er tallene små, så vi kan ikke trekke klare konklusjoner.
Dødsfall
Det var ingen forskjell i opplevelse av operasjonen hos friske mutasjonsbærere og hos bærere som hadde hatt brystkreft.
Kvinnene var i gjennomsnitt 44,6 år da de gjennomgikk mastektomi, og median oppfølgingstid var på 35 måneder. Seks kvinner døde i oppfølgingsperioden. Tre av dem var tidligere behandlet for brystkreft og fikk spredning. To døde av eggstokkreft, begge var diagnostisert før mastektomi. Én døde av annen livmorkreft.
Svært stor økning
Hagen forteller at økningen av kvinner som ønsker risikoreduserende mastektomi, har vært stor de siste årene.
– Det har vært en betydelig økning siden 1985, da én pasient fikk utført mastektomi. I 2005 var antallet steget til cirka 20, mens det i 2008 og 2009 var omtrent 60 kvinner som valgte risikoreduserende mastektomi.
Studien er et samarbeid mellom fem genetiske avdelinger ved universitetssykehusene i Bergen, Trondheim, Tromsø og Oslo (Ullevål og Radiumhospitalet). Alle mutasjonsbærere som hadde fjernet ett eller begge bryst, ble identifisert.
Lav svarprosent
I alt 301 mutasjonsbærere av BRCA1 og BRCA2 gjennomgikk risikoreduserende mastektomi-inngrep i perioden 1985 til juni 2010. 267 av dem sa ja til å delta i studien, og 178 returnerte spørreskjema om pasienttilfredshet.
Artikkelforfatterne påpeker at den relativt lave svarprosenten er en svakhet ved studien.
Kilde: Breast, forhåndspublisert på nett 5. november 2013. doi: 10.1016/j.breast.2013.10.002.
Forskning, Dagens Medisin 20/2013

Powered by Labrador CMS