Avdekker ressursmangel ved DPS-ene

Onsdag offentliggjorde Helsedirektoratet rapporten Distriktspsykiatriske tjenester 2012, om utviklingen av tjenestetilbudet i det psykiske helsevernet for voksne i perioden 1998 til 2012.
Rapporten er spesielt rettet mot utbyggingen av DPS-tilbudet og hvordan det samlede tjenestetilbudet fordeler seg mellom sykehus og DPS.
Må intensivere arbeidet
I tråd med politiske målsettinger, har det skjedd en forskyving fra sykehus til DPS, og fra døgnvirksomhet til poliklinisk og ambulant virksomhet.
Men de siste fem årene har forskyvingen av ressursene fra sykehus til DPS stoppet opp, ifølge Samdatarapporten.
– Det er bekymringsfullt at forskyvningen av ressursinnsats fra sykehus til DPS har stoppet opp, og de regionale helseforetakene bør intensivere arbeidet med en slik desentralisering av tjenestene, sier avdelingsdirektør Gitte Huus i Helsedirektoratet.
I riktig retning
– Hvor alvorlig er dette?
– Vi går i riktig retning mot at folk skal folk få behandlere nærmere der de bor. Grunnen til at vi vil følge med på utviklingen, er at vi ser at tilbudene ved DPS-ene går senere enn forventet, og vi skjønner godt bekymringen til kommunene, hvor heller ikke alle har fått bygd opp et tilstrekkelig tilbud, sier Gitte Huus til Dagens Medisin, og legger til at direktoratet må se på om tjenestene bygges ned, før andre bygges opp.
– Er tilbudet godt nok i dag?
– Nei, det er ikke godt nok, og kan alltid bli bedre, selv om det har blitt bedre. Samtidig vet vi at mange fortsatt kunne kommet tidligere til behandling og hadde trengt annen type behandling enn de får.
Tidligere behandling
– Hvem blir hardest rammet?
– Døgnplasser er forbeholdt de alvorligst syke. Vi vet fra tidligere rapporter at de med alvorlige rusproblemer og samtidig psykiske lidelser ofte ikke får godt nok tilbud. Men vi ser at vi kan gi enda bedre behandling til andre pasientgrupper også, blant annet ved å komme tidligere til ved angst og depresjon.
– Hva er de mest alvorlige konsekvensene hvis den uheldige utviklingen fortsetter?
– Færre liggedøgn forutsetter gode boliger på plass. Mange plasser er det bygd ut gode boliger, men det er store geografiske forskjeller, og vi må sikre god utbygging av boliger, svarer Huus.
Ikke tilstrekkelig
Rapporten viser også at det i 15-årsperioden har vært en klar reduksjon av antall døgnplasser, sett i forhold til innbyggertallet. Og det er fremdeles betydelige forskjeller i behandlingsvolum og tjenestetilbud både mellom helseregionene og internt i regionene.
Fortsatt er det områder hvor ressursinnsatsen ved DPS-ene neppe er tilstrekkelige til å fylle de funksjonene de er ment å skulle dekke, heter det i rapporten.
Vekst i utskrivninger
De siste 15 årene har det vært nær en halvering av antall døgnplasser i forhold til innbyggertallet. På tross av denne nedgangen, har det vært en betydelig vekst i antallet utskrivninger fra institusjonene.
Etter justering for vekst i befolkningen, er økningen på hele 59 prosent, med særlig stor økning fram til 2006. Fra 2008 til i fjor økte antallet utskrivninger med to prosent.
Færre årsverk
Helsedirektoratet mener det er grunn til å holde utviklingen under oppsikt og påpeker at færre døgnplasser og raskere utskrivning fører til at flere pasienter vil ha behov for polikliniske, ambulante og kommunale tilbud.
Også antallet årsverk innen både psykisk helsevern og kommunalt psykisk helsearbeid  har flatet ut de siste fem årene.
Mest affektive lidelser
I fjor stod DPS-ene for 84 prosent av alle polikliniske konsultasjoner i psykisk helsevern. Personer med affektive lidelser, som depresjon og angst, samt med nevrotiske lidelser utgjorde den største andelen ved DPS-ene.
Pasienter med psykoselidelser utgjorde 21 prosent av døgnpasientene, både ved sykehus og ved DPS.