Kun én kreftforsker søkte om penger

Kreftforeningen delte nylig ut årets forskningspott på 159,3 millioner kroner til kreftforskere fra hele landet. Dette er det høyeste beløpet foreningen noensinne har delt ut. Men ett av landets største universitetssykehus, Akershus universitetssykehus (Ahus), fikk kun 150.000 kroner. Årsak: Kun én forsker søkte om penger.
Til sammenligning fikk 50 forskere ved Oslo universitetssykehus tildelt 72,7 millioner kroner.
Fikk 23,5 millioner på tre år
- Vi er kanskje gode til å argumentere, sier forsker og onkolog Anne Hansen Ree ved Ahus, som var den ene som søkte om forskningspenger fra Kreftforeningen. 
Ree har fått 23,5 millioner kroner de siste årene, fra eksterne kilder, og fikk penger fra Kreftforeningen både i fjor og i forfjor.
Hvorfor hun var den eneste kreftforskeren ved Ahus som søkte om penger i år, vil hun ikke spekulere i.
Lett å «selge inn»
- For min egen del tenker jeg at det feltet jeg forsker på, er spennende. Jeg driver multidisiplinær forskning og har en stor forskningsgruppe som består av ulike spesialiteter. Antakelig har det vært en suksessfaktor at vi har greid å belyse fagfeltet fra flere innfallsvinkler. Vi ser på hvorfor kreftbehandling ikke virker hos enkelte pasienter og hvorfor sykdommen sprer seg; man kan si at det er lett å «selge inn». Vi er kanskje gode til å argumentere, sier hun.
- Dette er den strategien jeg har. Mine forskningsprosjekter springer ut fra det jeg opplever i hverdagen på klinikken. Det vi finner, fører vi tilbake til pasientene ganske raskt.
«Målrettet»
Ree fikk 150.000 kroner i støtte fra Kreftforeningen til prosjektet «Bærer mikroblærer som utskilles fra endetarmssvulster med lavt oksygennivå med seg informasjon som gjør svulstene i stand til å spre seg?».
Prosjektet er en del av et større forskningsprosjekt om såkalt tumorhypoksi - lavt oksygennivå i svulster. - Vi tror dette er mekanismen for hvorfor behandling virker dårlig og hvorfor svulster sprer seg. Vi vil karakterisere dette for å angripe det målrettet.
Merker ikke støyen
Ree tror ikke det lave antallet søknader fra Ahus har noe med støyen rundt sykehuset å gjøre. - Jeg vet ikke hvordan det er ved de andre avdelingene, men jeg kan si at vi på vår avdeling ikke merker noe til denne støyen. Vi mener vi er en av Norges best drevne kreftavdelinger, sier Ree.
Hun forteller at de andre finansieringskildene som har bidratt til forskningen hennes, er EU-midler og støtte fra Forskningsrådet, Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo.
Leverer resultater
Direktøren for forskning og innovasjon ved Ahus, Hilde Lurås, sier hun mener at sykehusets forskningsgrupper på kreftområdet leverer «på alle måter»:
- De har høy publiseringsrate, de veileder mange doktorgradskandidater, og de har fullført mange doktorgrader. I tillegg har de mange nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere og en høy innvilgelsesprosent for eksterne midler. Også Forskningsrådet og Helse Sør-Øst er finansieringskilder hos oss, sier Lurås.
- Ahus er et universitetssykehus med mye fokus på forskning. Kun én forsker søkte om forskningspenger fra Kreftforeningen?
- Det er helt sentralt at de enkelte forskningsgruppene ved sykehuset søker om, og får innvilget, eksterne midler. Ikke bare sikrer en slik fagfellekonkurranse og vurdering at prosjektene holder høy faglig standard, men det sikrer også forskningen mot uforutsette budsjettkutt på sykehuset. Jeg mener at kreftforskerne virkelig har tatt dette innover seg. Det at de i liten grad har søkt Kreftforeningen, er nok litt tilfeldig. Jeg er ganske sikker på at det vil bli søkt til denne finansieringskilden ved neste korsvei, erklærer Lurås.
«Ingen sammenheng»
Det er dessuten viktig at en har nok seniorkompetanse og veiledningskapasitet når en setter nye prosjekter i gang. Det holder med andre ord ikke med penger hvis vi ikke har personer som vi mener kan gjøre forskningen. Det er derfor viktig at søknader om finansiering, og dermed oppstart av nye studier, er koordinert i tid, sier Lurås.
- Kan dette ses i lys av bråket rundt Ahus den siste tiden?
- Nei, dette har ingen sammenheng, sier Lurås.
Mangfold
Kreftforeningens Jannikke Ludt, som er seksjonssjef for forskning, sier at Kreftforeningen ønsker seg gode søknader:
- Kreftforeningen ønsker å se sterke søknader fra flest mulig miljøer, og særlig fra universitetssykehusene. Det kan imidlertid være slik at søkere ved Ahus kanaliserer sine søknader gjennom universitetet eller samarbeidende sykehus for et gitt prosjekt, slik at situasjonen kan være bedre enn den synes å være.
Dagens Medisin 20/2013