OUS-kreftleger trosser sykehusvedtak

En regranskning førte til endret Gleason-skår for hver tredje pasient og hadde konsekvenser for behandlingen hos 20 prosent av pasientene.
Som en konsekvens av nedbemanning av patologi besluttet ledelsen ved Oslo universitetssykehus (OUS) våren 2012 at det ikke lenger skulle foretas rutinemessig regranskning av histopatologiske preparater fra pasienter med prostatakreft som var henvist fra andre sykehus til OUS.
Fikk oppgradert skår
Tre overleger ved Radiumhospitalet var uenige i vedtaket og har i halvannet år trosset nye rutiner ved at de fortsatt bestiller regranskning rutinemessig. For å vise ledelsen nødvendigheten av kvalitetssikring, analyserte de tre legene alle 100 regranskninger i ett år for kurative pasienter som var strålebehandlet.
34 prosent av pasientene fikk endret Gleason-skår. Lavere skår, det vil si mindre aggressiv kreft, ble gitt til 8 prosent, og 26 prosent fikk en oppgradert skår.
Hos 20 prosent av alle henviste pasienter førte dette til konsekvenser for behandlingen, som mindre strålebehandling, vurdering av brakyterapi eller tilleggsbehandling med hormoner.
Legene nådde ikke frem hos sykehusledelsen. I brev til Fylkesmannen, og deretter til Statens helsetilsyn våren 2013, uttrykker de sin bekymring: «Vi har trosset dette vedtaket som har store følger for våre pasienter, og har i et år ført en sørgelig korrespondanse med våre ledere. Som overleger ønsker vi ikke å være ansvarlige for at 20 prosent av våre pasienter som er henvist til kurativ strålebehandling, blir feilvurdert og feilbehandlet».
Begge instanser svarer med at dette er en intern sak for OUS.
Foretok egne analyser
- Først gikk vi tjenestevei. Vi kunne ikke leve med denne beslutningen av hensyn til pasientene, og i vår nød gikk vi derfor videre. Bjørn Erikstein satte da i gang en regranskning. Resultatet var omtrent det samme som vi kom til. Men til tross for dette endret ikke Erikstein beslutningen. Det var en trist beskjed, sier Wolfgang Lilleby til Dagens Medisin. Han er onkolog og overlege ved urologisk avdeling og er en av de tre overlegene som har trosset vedtaket.
Han mener regranskningen som ble igangsatt av OUS-ledelsen, var uttrykk for overprøving av og faglig mistillit til legene ved Radiumhospitalet.
Regranskningen av 629 nålebiopsier, som var foretatt av en overlege med spesialkompetanse i uropatologi, førte til nedgradert Gleason-skår for seks prosent og oppgradert for tolv prosent.
Ledelsen konkluderte med at det er meget bra samsvar mellom eksternt laboratorium og OUS og at nye rutiner for innstramming av regranskning var forsvarlig.
Oppgitt og frustrert
Dr.med. Nils Raabe var overlege ved Radiumhospitalet inntil i fjor sommer og er nå pensjonist. Han er den andre av de tre overlegene.
- Det er helt utrolig at OUS-ledelsen brukte så mye ressurser for å forsøke å forsvare vedtaket, sier Raabe, oppgitt og frustrert.
Han påpeker at OUS-ledelsens regranskning avdekket at det ikke er samsvar for 18 prosent av nålebiopsiene.
- Er dette virkelig godt nok for de 18 prosentene som kan risikere å bli feildiagnostisert og feilbehandlet, og bør vi da informere om denne risikoen? Hvorfor er våre ansvarlige kliniske ledere stumme? spør Raabe.
Uakseptable forskjeller
Lilleby sier legene ved Radiumhospitalet har erfaring med veldig varierende kvalitet ved patologiske avdelinger på sykehus som ikke er universitetssykehus. Radiumhospitalet får henvist pasienter fra 10-15 andre sykehus.
- Det er uakseptabelt at det ikke er samsvar mellom Gleason-skår, den viktigste prognostiske markøren ved prostatakreft, for én av tre preparater som regranskes. Men dette er ikke kritikk av patologene ved andre sykehus, hvor patologene i stor grad undersøker veldig mange andre typer prøver, også det som ikke er kreft. Ved Radiumhospitalet har vi egne, erfarne uropatologer, så det er naturlig at disse kan komme til andre resultater, understreker Lilleby, som viser til at internasjonale eksperter på fagområdet deler oppfatningen om at patologiprøver bør granskes på nytt.
Praksis i Trondheim og Bergen
Professor og overlege Anders Angelsen ved St. Olavs Hospital bekrefter at de foretar regranskning.
- Vi har i hvert fall gjort det de siste ti årene og synes det er en god kvalitetssikring. Da vi startet opp med radikale prostatektomier i 1996, hadde vi et par tilfeller hvor pasientene kunne ha unngått operasjon hvis vi hadde foretatt regranskning, sier Angelsen.
Førsteamanuensis og avdelingssjef Christian Beisland ved Haukeland Universitetssykehus sier at de ikke foretar regranskning rutinemessig. - Vi gjør det i få tilfeller, og når vi tror en regranskning kan ha behandlingsmessige konsekvenser, sier Beisland.
Mer om denne saken:
- Spørsmålet blir hvem som har rett
- Er faglig forsvarlig
Dagens Medisin 20/2013