Foto: Illustrasjon / Colourbox

– Helsevesenet må tilpasse seg menn

Flere menn enn kvinner får kreft. Menn har også langt høyere dødelighet dersom de først får sykdommen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

 – Helsevesenet må tilpasse seg menn. Først da kan vi gjøre noe med levealderen deres, sier den danske forskeren Svend Aage Madsen, som er sjefpsykolog, forsker og leder for Selskab for mænds sundhet i Danmark.

Hvordan er ståa?
Han har forsket mye på hva som kjennetegner menns helse.
– Hvor dårlig står det egentlig til?
– Menn lever i gjennomsnitt fire år kortere enn kvinner. De har 18 prosent større risiko for å få kreft. Og dersom de først får kreft, har de 45 prosent større risiko for å dø av den. I tillegg er menn overrepresentert når det gjelder selvmord og ulykker, og de har større forekomst av diabetes og hjerte- og karsykdom, sier Madsen, som viser til rapportene The state of mens health in Europe (2012) og danske Mænds sundhet, fra 2010. Han mener tendensene er representative også for norske menn.
Madsen er også medforfatter av EU-rapporten State of Men’s Health in Europe. 
Muhammed må komme til fjellet
Madsen gir flere forklaringer på mennenes økte sykelighet. Menn røyker og drikker mer, og har ofte en mer usunn livsstil:
– Den viktigste forklaringen er nok menns atferd i forhold til helsevesenet. Menn går sjeldnere til lege enn kvinner, og de kommer til behandling på et senere tidspunkt i sykdomsforløpet. De følger heller ikke medisinanbefalingene så nøye.
– Men dette er vel deres eget ansvar?
– Det kan du si. Men hvis vi ønsker at menn skal leve lengre og få bedre helse, må Muhammed komme til fjellet. Helsetilbudet må tilpasse seg menns tenkemåte og tilby det de trenger.
Madsen har forsket på menns og kvinners ulikheter i møte med helsevesenet. – Menn ønsker seg et helsetilbud på arbeidsplassen. De ønsker heller ikke å bestille time, de vil bare få vite når de skal komme, sier Madsen.
– Hvorfor er det slik?
– Menn ønsker ikke å tenke på sykdom. Mange synes det er greit hvis kona bestiller time for dem, men de vil ikke gjøre det selv.
Produktive, men med dårlig helse
Madsen tror dette er et særtrekk ved menn som det ikke er så lett å gjøre noe med. Han mener menn til alle tider har vært flinke til å skyve bekymringer vekk, og istedenfor løse de oppgavene de har foran seg. Dette karaktertrekket gjør menn svært produktive.
– Samtidig gir det altså menn dårligere helse enn kvinner. Dermed bør samfunnet se på hva som skal til for å motvirke disse kjønnsforskjellene, sier Madsen.
Raseriutbrudd
Selvmord er tre ganger så vanlig hos menn som hos kvinner. Hos menn på over 80 år er det fem ganger så vanlig.
– Det å finne depresjon hos menn, kan være vanskelig. De stenger ofte følelsene inne, har raseriutbrudd og drikker alkohol. Kanskje må man reise ut til dem og se hvordan de har det.
Madsen understreker at når disse mennene først får et samtaletilbud, responderer de like godt på dette som kvinner gjør.
Verst for single fattige
Madsen påpeker at det er store helseforskjeller innad i gruppen av menn.
– Det er ti års forskjell i levealder i den firedelen av menn som har best inntekt og den firedelen som har dårligst inntekt. Single menn lever dessuten syv år kortere enn gifte menn, det er en katastrofe for en mann ikke å ha en kone som forteller ham at han må gå til legen.
Han mener samfunnet bør gjøre mer for den gruppen som kommer dårligst ut, nemlig aleneboende menn på landet med dårlig utdanning og dårlig økonomi.
Mer fornøyde
Men nå ser ikke alt svart ut for mannen – iallfall ikke i mannens egne øyne.
– Stort sett alle undersøkelser viser at menn er mer fornøyde enn kvinner, både med behandlingen de får i helsevesenet og med sin fysiske og mentale helse. Det eneste de er mer misfornøyde med enn kvinner, er hvordan sykdommen har påvirket livet deres.
Dette forklarer Madsen med at menn ønsker å fortsette å leve livet som de gjorde før sykdommen.
– Menn identifiserer seg ikke med rollen som pasient. Kvinner går inn i pasientrollen og stiller krav og danner pasientgrupper. Menn vil tilbake i jobben og fokusere på det friske.
Misliker sykdomsfokus
Dette forklarer også hvorfor menn ikke ønsker å være på rehabiliteringssentre. – Det blir fokusert for mye på sykdom. Menn vil heller møte andre menn for eksempel i en fotballklubb, der de kanskje kan nevne problemene sine etter hvert.
For menn har også behov for å snakke om sykdom, mener Madsen:
– Det må bare være i en riktig kontekst, og med en innledning om noe dagligdags. Helsepersonell kan ha stor nytte av å lære litt mannlig helsepsykologi, og vi har hatt flere kurs for dem, forteller han.

Powered by Labrador CMS