Belønner sykehus som gjør en god jobb

Fra neste år går regjeringen inn for kvalitetsbasert finansering (KBF) som en forsøksordning for spesialisthelsetjenesten. Det vil si at det skal lønne seg for sykehusene å gjøre en skikkelig jobb slik at pasienter og pårørende blir fornøyde.

– Foreløpig knyttes en liten, men viktig del, av finansieringen av sykehusene opp mot resultater for etablerte kvalitetsindikatorer. Hensikten er å gjøre ledelsen mer oppmerksomme på kvalitet, og viktigheten av å vektlegge pasientenes opplevelse. Det skal ha en reell betydning om man oppnår gode resultater eller ikke, sier helseminister Bent Høie (H).

Helse Sør-Øst straffes
Kort fortalt skal sykehusene få poeng etter hvor gode de er, målt etter 29 utvalgte indikatorer (se faktaboks til høyre). Til sammen skal 100.000 kvalitetspoeng fordeles mellom foretakene.

Halvparten av poengene beregnes etter oppnådde behandlingsresultater, 20 prosent etter prosessindikatorer og 30 prosent ut fra pasientfornøydhet.

Rapporten for 2014 viser at Helse Midt-Norge er vinneren, og belønnes med 23,7 millioner kroner. Helse Nord får tre millioner kroner, mens Helse Vests budsjettsituasjon er uendret. Helse Sør-Øst er den store taperen, som mister 26,5 millioner kroner.

– Betyr det at Helse Sør-Øst leverer dårlig kvalitet?

– Noe av bakgrunnen for Helse Sør-Østs poengscore er dårligere resultater som de må jobbe med. Det handler også om at de ikke har rapportert inn data for noen av sine større sykehus. Det straffer seg, og det er meningen. Skal systemet fungere, er vi avhengig av at gode data rapporteres inn, sier Høie.

Avviser byråkratiøkning
Belønningsordningen finansieres ved at basisbevilgningen reduseres med 500 millioner. Det er altså ikke snakk om friske penger – men en ny måte å fordele tilskuddene på. På grunn av generell vekst i budsjettet vil ingen av sykehusene oppleve et reelt kutt i inntekten, ifølge Høie.

– Belønningsordningen utgjør bare 0,5 prosent av det totale budsjettet til spesialisthelsetjenesten. Er ikke dette mye arbeid og byråkrati for liten gevinst?

– Selv om beløpet er lite, håper jeg at ordningen vil ha den effekten jeg er opptatt av, nemlig at ledelsen blir mer opptatt av kvalitetsindikatorene som de har vært pålagt å styre etter i mange år. Selve rapporteringsordningen er allerede etablert, og departementet og direktoratet har gode systemer for utregningene. Derfor tror jeg ikke det vil bli spesielt mye mer byråkratisk arbeid, sier Høie.  

Måler ikke psykisk helse
Foreløpig er alle kvalitetskriteriene som sykehusene måles etter somatiske.

– Det er problematisk og derfor jobber vi med å utvikle ordningen videre for å få gode og relevante kvalitetsindikatorer innenfor rus og psykisk helse.

– Frykter du at sykehusledelsens fokus på å oppnå høy score på disse 29 kvalitetsindikatorene kan føre til at andre områder nedprioriteres?

– Foretakene har vært pålagt å styre etter disse indikatorene lenge, men med varierende oppfølging. Mitt håp er at dette vil bidra til økt oppmerksomhet rundt kvalitet, ikke nødvendigvis bare på disse indikatorene, men på hele bredden, sier Høie.

Startet av Støre
Om tre år skal ordningen evalueres.  

– Vi vil høste erfaringer og se om det fungerer i praksis, sier Høie.

Den nye modellen er utviklet av Helsedirektoratet i samarbeid med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Sykepleierforbundet, Legeforeningen, de regionale helseforetakene og Nasjonalt kunnskapssenter. Det var Høies forgjenger, Jonas Gahr Støre (Ap) som tok initiativet til å utarbeide modellen.

– Tar du æren for arbeidet?

– Jeg synes det er positivt at det har vært tverrpolitisk enighet rundt dette arbeidet. Jeg er ikke opptatt av å ta æren, men ønsker endring ved at helsetjenesten skal jobbe mer systematisk med kvalitet. Dette er et lite, men viktig redskap, sier Høie.

Belønningsordningen er foreslått i statsbudsjettet fra de rødgrønne for 2014.