Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Samarbeid med industrien - en mulighet eller hemsko?

Hvis både helsesektor, forskningsmiljø og industri har kompetanse innen avtaleverk og måter å samhandle på, kan akademisk frihet og troverdighet ivaretas. Da blir samarbeidet en mulighet - ikke en hemsko.

Annons:

Toril Hernes, instituttleder og professor innen medisinsk teknologi ved NTNU

DET ER IKKE bare ønskelig, men nødvendig, med innovasjon i helsesektoren. I tillegg ønsker vi flere innovasjoner som kan bidra til et innovativt næringsliv med helsesektoren som markedsområdet. Men Norge er et forholdsvis lite land, og det er et faktum at det meste av teknologien som benyttes i norsk helsesektor, er utviklet internasjonalt.

Mange av løsningene som finnes, kan - enten direkte eller med små modifikasjoner - absolutt dekke mange norske behov og bidra til innovasjon i vår egen helse- og omsorgssektor hvis vi velger å benytte oss av dem. Samtidig finnes det behov i helsesektoren som ennå ikke har blitt møtt med produkter og løsninger.

Vi må være smarte når vi velger hvilke ideer vi ønsker å videreutvikle til innovasjoner og produkter for helsemarkedet, og ikke bruke tid og ressurser på å finne opp kruttet på nytt. De fleste av våre norske bedrifter trenger et internasjonalt marked for å lykkes. Strategien må derfor være å innovere selv der det ikke finnes løsninger internasjonalt som vi kan importere.

FUNKSJONENE. Medarbeidere i helse- og omsorgssektoren har i innovasjonsarbeidet tre klare funksjoner:

- Ta i bruk/teste ut hensiktsmessig teknologi og metoder som innoverer vår helsesektor til det beste for pasienten og sektor eiere.

- Fungere som «krevende kunde» for potensielle gründere og eksisterende norske bedrifter slik at de produkter og løsninger som utvikles i Norge, har større sjanse for å lykkes også på det internasjonale markedet.

- Selv å være «idé-generatorer» for nye løsninger og næringsutvikling. Samarbeidet mellom helsearbeidere og industri er viktig i alle punkter.

SAMSPILLET. Mange i dagens forskningsmiljø har god erfaring med industrisamarbeid, og mange bedrifter har etter hvert opparbeidet en solid kompetanse som kan komme også helsesektoren til gode.

Gjennom kliniske studier og utprøving av ny teknologi kan helsearbeidere bli kontinuerlig oppdatert om hva som finnes på markedet. Industrien kan på sin side lettere utvikle produkter som møter behovene. Mange forskningsmiljøer utvikler selv løsninger som gir et glimt av fremtidens muligheter og nye produkter.

SKEPSISEN. Tilsynelatende er dette en vinn-vinn-situasjon. Likevel har samarbeid mellom helsesektoren og industrien ofte blitt forbundet med utfordringer og skepsis.

Mange helsearbeidere velger å avstå fra å samarbeide med industrien fordi de er redde for å bli mistenkeliggjort når de velger ett produkt fremfor et annet i sin daglige pasientbehandling. Enkelte forskere velger å la være å samarbeide med industrien fordi de mener det kan svekke deres akademiske troverdighet.

ÅPENHETEN. Etikk, verdivalg og realisering av samfunnsoppdrag er viktige elementer for alle forskere og helsearbeidere. Vi har etter hvert etablert gode lover og regler samt Regional etisk komite (REK), som bygger opp om god kvalitet i forskningen.

Industrisamarbeid kan likevel være en utfordring for mange på grunn av manglende kompetanse på hvordan dette bør gjennomføres på en måte som ivaretar legitimitet for alle parter. Etablering av gode avtaler og åpenhet rundt økonomi, habilitet, etikk og forskningsspørsmål kan imidlertid bygge opp under et balansert samarbeid som ivaretar troverdighet for begge parter. Samarbeidet kan være et viktig virkemiddel for å realisere vårt samfunnsoppdrag tilknyttet generering av ny kunnskap og bedre kvalitet i pasientbehandlingen.

STØTTEORDNINGENE. Virkemiddelapparatet har evnet å utarbeide gode støtteordninger for forskning og innovasjon i bedrifter. Forskningsrådet kan eksempelvis vise til at industriprosjektene som støttes av Brukerstyrt innovasjons arena (BIA), både er av god kvalitet og har høy innovasjonsgrad. Disse forskningsprosjektene kjennetegnes med et tett samarbeid mellom industri, forskningsmiljø og brukere.

I disse dager jobbes det med å initiere nye sentre for forskningsbasert innovasjon (SFI-er) på alle fagområder - også innen medisin og helse. Disse store sentrene gir rom for banebrytende forskning og innovasjon der industrien setter agendaen for hva det skal forskes på.

Ved tett samarbeid med forskningsmiljø og brukere vil industrien ha tilgang til kompetanse, infrastruktur og en kultur for kunnskapsgenerering og innovasjon som de ellers ikke ville ha hatt råd til å ha i eget hus. Bedriftene må i disse prosjektene investere langsiktig i forskning, men får i tillegg støtte fra forskningsrådet, noe som gir en betydelig «rabatt» som gjør det mulig for industrien å tenke nytt i felleskap med andre.

GEVINSTEN. Det er derfor ingen grunn til at ikke flere bedrifter burde benytte seg av disse virkemidlene, som kan anses som en billig investering dersom bedriftene har behov for/ønsker å forske frem nye fremtidige innovasjoner.

Slike sentre gir en vinn-vinn-situasjon for alle parter ved at forskningsmiljøer utvikler ny kompetanse og kunnskap. Helsesektoren får nye løsninger som dekker behovene - og industrien får innovasjoner og produkter som er «salgbare» i markedet.

Det er derfor viktig at både helsesektor, forskningsmiljø og industri har kompetanse innen avtaleverk - og måter å samhandle på - som gjør at relasjonene ufarliggjøres og tilrettelegges slik at akademisk frihet og troverdighet ivaretas. Da blir samarbeidet en mulighet - ikke en hemsko.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 18/2013

Relaterte saker

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 7 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

ÅRSRAPPORT FOR KVALITETSREGISTERET

– Mindre overbehandling av prostatakreft

John-Aren Røttingen i Forskningsrådet

NY SENTERORDNING FRA FORSKNINGSRÅDET

Norges første kliniske forskningssenter til Bergen2

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!