Uforklarlige dødsfall blant etnisk ikke-norske barn

Fylkeslegen i Oslo og Akershus har foretatt en gjennomgang av 770 plutselige, uventede dødsfall de siste fem årene ved Ahus og ved Oslo universitetssykehus (OUS).
Et av målene med rapporten var å avdekke risikoområder. En pasientgruppe som skilte seg ut var barn under to år. Det var 28 unaturlige dødsfall hos barn yngre enn to år som ble meldt direkte til Fylkeslegen i Oslo og Akershus. 16 av de døde var etnisk ikke-norske barn.
– Dette er en betydelig større andel enn vi ser i andre aldersgrupper. Dette er noe sykehusene bør ta alvorlig, sier Schou.
Han legger vekt på at sykehusene bør undersøke om overhyppigheten av ikke etnisk norske barn er tilfeldig.
– Det kan være tilfeldig, men etter min mening bør disse tilfellene ses nærmere på, og sykehusene må stille spørsmål ved om etnisk ikke-norske møtes på en riktig måte. Dette handler om kommunikasjon, om kulturforskjeller og språkforskjeller og bruk av tolk, uttaler Petter Schou til Dagens Medisin.
Fylkeslegen har ikke sett på hvert enkelt dødsfall, men forteller at det blant annet gjelder dødsfall hos nyfødte, krybbedød, dødsfall på grunn av tarmslyng, og død i forbindelse med hjertesykdom, som ofte var medfødt.
30 prosent flere
Av de i alt 770 unaturlige dødsfallene, konkluderte fylkeslegene med at det var 30 prosent flere unaturlige dødsfall i 2009 og 2010 ved begge sykehusene enn i resten av perioden, og etter 2010. Unaturlige dødsfall er dødsfall uten noen forklaring, og gruppen omfatter blant andre selvmord.
To pasientgrupper skilte seg klart ut, ifølge Schou:
– Aller mest utsatt var pasienter på over 50 år som var innlagt for større planlagte kirurgiske inngrep. Om det for eksempel er avlyste operasjoner eller komplikasjoner ved inngrepene, eller andre årsaker som kan forklare dødsfallene, vet vi ikke. Den andre risikogruppen var små barn under to år.
Kan skyldes meldekultur
Schou sier at 770 dødsfall er et ganske stort antall, men han understreker at de ikke vet om meldekulturen har endret seg i denne perioden.
– Det kan slå ut på to ulike måter, enten ved færre meldinger fordi ansatte har det så travelt at de ikke prioriterer å melde. Medieoppslag om feilbehandling skaper frykt, og dermed frykt for ikke å melde. Det kan også føre til større meldingsvillighet – kanskje primært hos dem som har vært uenige i OUS-prosessen, sier Schou.
– Hva kan du si om årsakene til dødsfallene?
– Vi har kun sett på dødsfall som uforklarlige, og vi har påpekt risikoområder som tilsynsmyndighetene bør følge opp. Vi har vist urovekkende tall, men vi har ikke gått inn i enkelttilfeller – og ikke konkludert med årsakssammenheng Vi ser at dødsfallene faller etter 2010, men vi kan ikke si at dødsfallene er forbundet med endringer i forbindelse med hovedstadsprosessen. Det er ikke lett å påvise en sammenheng med organisatoriske endringer, påpeker Schou, som legger til at det likevel er større risiko for feil ved sykehus som er presset på rom, personell og for dårlige IKT-løsninger.
«System satt på strekk»
– Du har blitt sitert av andre medier på at du har tro på en uavhengig gransking av dødsfallene ved Ahus og OUS?
– Jeg har ikke sagt at jeg anbefaler en slik gransking. Det er utenfor mitt mandat og må være en politisk beslutning. Jeg mener det nå er viktigere at sykehusene og helsemyndighetene sørger for at det som skjer på sykehusene, er forsvarlig pasientbehandling. Ahus og OUS er under stort press med store kapasitetsproblemer. Systemet er satt på strekk. Hjulene går rundt takket være ansatte som yter mer enn noen kan forvente, svarer Schou.
Til publisering
De 770 unaturlige dødsfallene er enten meldt direkte til Fylkeslegen eller via rettsmedisinsk undersøkelse, som politiet har begjært.
– Disse fordeler seg omtrent 50/50. I hovedsak gjelder det dødsfall ved de to sykehusene, men det er også noen dødsfall ved sykehjem, opplyser Schou.
Rapporten er ikke offentlig tilgjengelig, og resultatene er til publisering i en artikkel i Tidsskriftet.
OUS skriver i en kommentar til VGs oppslag om de 770 dødsfallene: «Ut ifra våre vurderinger er hovedtyngden av de unaturlige dødsfallene ikke forebyggbare, men resultat av påregnelig risiko i pasientbehandling».