Det er et stort forbedringspotensial i å gjøre forskningsresultater fra demensområdet tilgjengelig for pasientene, viser en kartlegging fra Nansen Euroscience. Foto: Illustrasjonsfoto, Colourbox

– Demensforskning i verdensklasse

Norsk demensforskning er helt i verdenstoppen, viser ny kartlegging. Problemet er at forskningen i liten grad kommer pasientene til gode.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Fakta om demens

* Cirka 71.000 nordmenn lever med demenssykdom, og antallet forventes å være fordoblet innen 2040.* Hvert år rammes 10.000 i Norge av demens. Alzheimers sykdom er den vanligste sykdommen.* Hvis ikke demensgåten løses vil det om 40 år være 110 millioner mennesker med en demenssykdom på verdensbasis.Kilde: Rapporten «Næring for hjernen» av Nansen Neuroscience

Innovasjonsnettverket Nansen Neuroscience har gjennomgått all medisinsk forskning og utvikling på demenssykdommer i Norge. Rapporten, som er den første i sitt slag, legges frem på en nasjonal demenskonferanse torsdag.

– Vi er positivt overrasket over å se at norsk demensforskning ofte blir referert til internasjonalt. Det er et tegn på at mye av forskningen som skjer i Norge, er av høy kvalitet, sier daglig leder Leif Rune Skymoen i Nansen Neuroscience.

Trekker frem Ahus
Ifølge Skymoen er forskningsmiljøene innenfor grunnforskningen helt oppe på «nobelprisnivå». Også den kliniske forskningen, som blant annet gjøres på Akershus universitetssykehus (Ahus) innenfor tidlig diagnostikk av demenssykdommer, er svært etterspurt internasjonalt. Men vi får lite igjen for forskningen, ifølge rapporten.

– Det kommer lite anvendelse og innovasjon ut av den gode forskningen som gjøres. Sammenligner vi oss med andre land, ser vi at antallet lisenser, patenter og firmaer er mye lavere enn det vi kunne ha forventet, sier Skymoen.

– Skjevhet i forskningsmidler
Han mener demensforskningen i Norge lider under magre kår, og han etterlyser større satsing fra norske myndigheter.

– Investeringene står ikke i forhold til de store utfordringene som demenssykdommene vil utgjøre for samfunnet i fremtiden. Finner vi en behandling som kan utsette sykdomsdebuten bare noen få år, vil det gi en helseøkonomisk gevinst av dimensjoner, påpeker Skymoen.

Det forskes betydelig mindre på demenssykdommer i Norge enn på andre store sykdomsgrupper. Denne skjevfordelingen kommer også til uttrykk i utdelingen av forskningsmidler fra Norges Forskningsråd (NFR), går det frem av rapporten.

Sammenligner med kreftforskning
NFR har gitt 15 ganger så mye støtte til kreftforskning som til demensforskning, og rapporten konkluderer med at «det er tydelig at forskning på demenssykdommer har fått for lite oppmerksomhet».

– Det er veldig bra med mye bevilgninger til kreft, og det kreftmiljøet har fått til, bør vi ha som forbilde, understreker Skymoen, som trekker flere paralleller til kreftområdet.

– Demensforskningen ligger 30-40 år bak kreft i utviklingen. I dag overlever to av tre kreft, men for 30 år siden var en kreftdiagnose for et flertall av pasientene ensbetydende med en dødsdom. Jeg mener vi står foran en lignende utvikling innenfor demensfeltet, der vi vil se at en lang rekke mindre fremskritt til sammen vil gi et helt annet behandlingstilbud.

– I Norge kan vi velge å lene oss tilbake og la andre løse disse oppgavene for oss, eller vi kan velge å være en pådriver i utviklingen og gi viktige bidrag for pasientbehandling, sier lederen av innovasjonsnettverket.

Ugunstig konkurranse
Rapporten trekker frem fem områder som må forbedres for at forskningsresultater i større grad skal bli tilgjengelig for pasientene. For det første er det nødvendig at norske nevro- og demensforskere samarbeider bedre.

– Dette feltet har til nå hatt begrenset med forskningsmidler, og det har ført til en tøff konkurranse mellom gruppene og for lite utveksling av ideer dem imellom. Skal vi hevde oss internasjonalt, må vi stå sammen.

– Forskere uthengt
I Norge har det vært liten tradisjon for samhandling mellom industri og akademia på helsefeltet, til forskjell fra flere av våre naboland. Særlig innenfor demensområdet er det få eksempler på integrering av akademia og næringsliv.

Ifølge rapporten har enkelte forskere opplevd å bli uthengt når de har forsøkt å samarbeide med industrien, og de holder seg derfor unna.

– Det er helt nødvendig å øke samhandlingen mellom akademia og industri, og dette må det legges til rette for, sier Skymoen.

Rapporten trekker også frem mer kommersialisering og selskapsdannelse, bedret kapitaltilgang og synliggjøring av forskningsmiljøene som viktige tiltak.
Leif Rune Skymoen har tidligere vært daglig leder i legemiddelfirmaet Eli Lilly.

Powered by Labrador CMS