Vil kreve at alle fastleger er spesialister

– En lege bør være spesialist i allmennmedisin for å ha selvstendig ansvar for pasienter, mener leder Marit Hermansen i Norsk forening for allmennmedisin.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Marit Hermansen, leder av Norsk forening for allmedisin, vil stille strengere krav til fastleger, sykehjemsleger og leger på legevakt. Foto: Per Corneliussen

«Kanskje skal man gå så langt som å si at en lege ikke kan ha selvstendig ansvar for en liste eller en avdeling, uten å være spesialist i allmennmedisin».

Dette skriver Marit Hermansen, spesialist i allmennmedisin og leder i Norsk forening for allmennmedisin, i en kronikk i Dagens Medisin.

Med denne uttalelsen går hun noe lengre enn Legeforeningen, som mener at leger bør være i spesialisering for å ha fastlegehjemmel. Hermansen mener dette ikke er nok, og vil ha en større forpliktelse og et veilederansvar mens man er i spesialisering.

– På tide å stille strengere krav
Hermansen mener det er på høy tid å stille strengere krav til både fastleger, sykehjemsleger og leger på legevakt.

– Folk må være trygge på at kvaliteten er god i møtet med både fastlegen og legevakta, sier hun.

I dag trenger en ikke være spesialist i allmennmedisin for å være fastlege. Det eneste kravet som stilles, er at man har autorisasjon som lege, har gjennomgått turnustjenesten, og at man har ett år med uspesifisert veiledning samt to ukeskurs.

Samme faglige krav som i spesialisthelsetjenesten
Det stilles heller ikke flere krav til legevaktlegene. Sykehjemlegene, som arbeider med de sykeste av de syke i kommunen, trenger ikke engang å ha hatt turnustjeneste, påpeker Hermansen.

– For å oppnå intensjonene i samhandlingsreformen, må det stilles like høye faglige krav til legene i primærhelsetjenesten som i spesialisthelsetjenesten, mener Hermansen.

Vil ha jevn kompetanse
I dag har cirka halvparten av fastlegene i Norge spesialistutdanning. Blant dem som ikke har det, er mange i et spesialiseringsløp, mens en del av dem trolig aldri vil bli spesialister. Hermansen mener kravet om spesialisering bør gjelde fra nå av, og vil lage en overgangsordning for erfarne fastleger uten spesialisering.

– Sier du med dette at dagens fastleger uten spesialisering ikke er kompetente nok?

– De aller fleste fastleger er kompetente. Dette er en måte å sikre at alle er med i spesialiseringsløpet, som vil gi en jevnere kvalitet i legestanden, sier Hermansen.

– Forventer du reaksjoner på dette?

– For noen er dette en uvant tanke, men jeg oppfatter at dette er noe som er på gli.

Ser til Danmark
Hun mener Norge bør se til Danmark, der dette har vært praktisert med gode resultater i en årrekke.

– De har et litt annet utdanningsløp, og en struktur vi ikke helt kan kopiere. Men vi kan lage en modell tilpasset norske forhold.

– Noen vil si at dette blir vanskelig for kommuner i de mest grisgrendte strøkene. Men man kan også tenke helt motsatt: En perifer kommune som kan stille med et godt spesialiseringsløp, vil være attraktiv. Kommunene kan også samarbeide interkommunalt om veiledning, sier hun.  

Klart i 2014
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede spesialistutdanning av allmennleger. Arbeidet skal avsluttes innen påske neste år.
– Helsedirektoratet jobber med en utredning og vil levere tilråding til departementet om spesialistutdanningen for allmenn- og samfunnsmedisin mellom nyttår og påske 2014, opplyser avdelingsdirektør for allmennmedisin, Jon-Torgeir Lunke, i en epost til Dagens Medisin.

En standardspesialistutdanning tar fem år, men gjennomsnittlig bruker legene åtte år på spesialiseringen.

Powered by Labrador CMS