Hva er gode kostråd til kreftpasienter?

Heidi Brorson, avdelingssjef for kreftomsorg, Kreftforeningen
KREFTFORENINGEN erfarer at pasienter og pårørende etterspør bedre kostholdsråd både under og etter behandling. Mange er opptatt av hva de kan gjøre selv: Er det noe de bør spise - eller ikke bør spise? Her er det viktig at de får riktige råd som er tilpasset den situasjonen de står i.
I Dagens Medisin (16/2013) poengterer Fedon Lindberg og Lisbeth Pettersen, blant annet i kronikken «Umulig med komplementær kreftbehandling i Norge?» og på DM-nett 20. september i nyhetsartikkelen «Kreftleger bryr seg ikke om kostholdsråd», at det er et gap mellom rådene man får på sykehus og hva pasienter og pårørende selv finner av informasjon.
ANSVARET. Det er klart at det kan oppleves frustrerende dersom rådene som formidles, ikke er begrunnet eller satt i sammenheng med sykdommen de har eller behandlingen de får.
Pasientene må få god informasjon om hvordan de kan håndtere egen sykdomssituasjon, inkludert hva slags mat de bør spise. Dette innebærer også at vi i Kreftforeningen, kreftleger og annet helsepersonell, til enhver tid må være faglig oppdatert til å møte pasientens spørsmål.
Vi må alle ta ansvar for å lose pasientene gjennom jungelen av mer eller mindre velbegrunnede råd.
ULIKE KOSTRÅD. Det er bred internasjonal enighet når det gjelder kostråd for å forebygge kreftsykdom. I likhet med norske myndigheter baserer vi i Kreftforeningen våre anbefalinger på kunnskapsoppsummeringer, blant andre fra World Cancer Research Fund (WCRF) og Verdens helseorganisasjon (WHO).
Vi skiller mellom kreftforebyggende kostråd og sykdomsrettede kostråd til personer under og etter kreftbehandling. Rådene må videre ses i sammenheng med den enkeltes diagnose og behandling.
Med over 200 forskjellige kreftdiagnoser og ulike sykdomsforløp er det derfor vanskelig å gi enhetlige kostråd relatert til kreft.
ERNÆRINGSPROBLEMER. Kreftbehandlingen eller sykdommen i seg selv kan gi ernæringsrelaterte utfordringer.
En del ernæringsproblemer går igjen hos kreftpasientene. De vanligste er vekttap, nedsatt matlyst, smaksforandringer, munntørrhet, sår munn, kvalme, diaré og forstoppelse.
I noen perioder kan det for den enkelte pasient være viktigere å basere kostholdet på matvarer som kan bidra til lindring av problemene og forebygging av vekttap, fremfor å fokusere på sunt og variert kosthold.
SUKKER. Eksempelvis anbefales det at inntaket av sukker bør begrenses hos friske, mens det kan være nyttig ved vekttap hos enkelte pasienter. Kreftpasienter er i særlig risiko for vekttap og underernæring både før diagnosetidspunktet, i behandlingsperioden, og ved progresjon av sykdom.
Vekttap gjør at man tåler kreftbehandlingen dårligere, behandlingseffekt og graden av overlevelse går ned.
For å oppnå best mulig resultat av kreftbehandlingen, er det viktig å behandle ernæringsproblemer nog vekttap parallelt med kreftbehandlingen. Tilstrekkelig energiinntak er en like viktig forutsetning som sunt matvarevalg for å opprettholde et godt immunforsvar og en god behandlingstoleranse.
INDIVIDUELT TILPASSET. Kreft er ikke en ensartet sykdom. Kreft opptrer og oppleves forskjellig. Som professor Stein Kaasa ved St. Olavs Hospital nevner, bør et langsiktig mål være at ernæringsbehandling blir en integrert del av et helhetlig pasienttilbud og således implementeres i behandlingslinjen. Hver enkelt kreftpasient bør få individuelt tilpassede kostråd.
Kreftforeningen er opptatt av at kreftpasienters tverrfaglige behandlingstilbud i pasientforløpet styrkes. I tillegg arbeider vi i øyeblikket for å styrke veiledningen for kreftpasienter og pårørende blant annet på Vardesentrene - og gjennom våre internettsider.
KVALITETSSIKRING. Vi kan ikke endre våre kostråd til kreftpasienter og pårørende basert på enkeltstudier. Funn på enkelte pasientgrupper kan heller ikke generaliseres til å gjelde andre diagnoser eller pasientgrupper. I tillegg vil ikke anbefalinger for forebygging av sykdom nødvendigvis være overførbare til sykdomsrettede kostråd for kreftpasienter.
Det er ikke alle kreftpasienter som har ernæringsproblemer, og disse pasientene oppfordrer vi til å følge de forebyggende kostrådene. Det er fint at Fedon Lindberg og Lisbeth Pettersen setter kostråd til kreftpasienter på dagsordenen. Vi er opptatt av at pasienter og pårørende må kunne være trygge på at veiledningen de får, er kvalitetssikret. Kreftforeningen mener imidlertid at de best vil få denne veiledningen ved individuelle kostråd som tar utgangspunkt i deres egen diagnose og situasjon.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 17/2013