Uklart om kreftforløp etter 48-timersfristen

Solberg-regjeringen har lansert sin lovnad om 48 timers frist for kreftutredning – og diagnostikk.
48-timersfristen er ett av flere løfter som omhandler kreftbehandling i den nye regjeringsplattformen, som ble lansert mandag.
– Basert på erfaringer fra Danmark
Den antatt kommende helseministeren Bent Høie (H), vil foreløpig ikke si mye om hvordan selve behandlingsforløpet for kreftpasientene skal foregå, før regjeringserklæringen er vedtatt. 
– Vi har utarbeidet 48-timersfristen ut fra erfaringer som er gjort i Danmark. Vi mener systemet de har etablert virker som et system som griper fatt i hovedproblemene i norsk kreftomsorg, som Statens helsetilsyn rapporterte om i 2010, sier Bent Høie til Dagens Medisin.
I 2010 konkluderte Helsetilsynet med at risikonivået i norsk kreftbehandling er for høyt, og de beskrev blant annet at det er svært sannsynlig at sen diagnostikk vil få katastrofale følger, som død eller svært alvorlig skade. 
Foruten dette ble informasjonsflyt og komplikasjonsovervåking beskrevet som de viktigste risikofeltene av de 16 områdene tilsynet identifiserte.
Pakkeforløp
– Vi vil lage pakkeforløp slik som i Danmark, og vi vil bruke den kunnskapen og erfaringen, og tilpasse den til norske forhold, sier Høie.
I den danske Kreftpakken er det satt av tider med faste intervaller: Pakken innebærer at primærlegen selv kan starte pakkeforløp når visse kriterier er oppfylt. Fra mistanken om kreft frem til utredningen er startet og pasienten utredes, skal det gå maksimalt tre virkedager. Legen har mulighet til å starte et kreftbehandlingsforløp hvis en pasient oppfyller visse kriterier, og kan ringe sykehuset og få det hele i gang.
–  Hvordan vil løftet deres gjøre at selve kreftbehandlingen skjer raskere og bedre?
–  Det ene er at vi løser det som Helsetilsynet et hovedproblem: Feil i oppfølging og forsinkelser i forbindelse med diagnostisering. Pakkeforløpene og satsningen på behandlingsforløpet videre skal sikre at det nettopp ikke blir forsinkelser og problemer, svarer Høie.
–  Det er mangel på ulike spesialister på kreftbehandling i Norge, for eksempel er det stor mangel på patologer?
–  Patologi er en del av diagnostiseringen og også behandlingen.  Alt henger sammen. Jeg vil ikke gå inn på hva vi vi videre har sagt i forhandlingene ettersom vi ikke er ferdig med regjeringserklæringen ennå.
I samarbeid med Legeforeningen
To såkalte diagnostiske sentra er nå under etablering, ett ved Akershus universitetssykehus (Ahus) og ett ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).
 – Når det gjelder etableringen av de to diagnosesentrene er dette gjort innenfor eksisterende budsjett. Vi må se litt hva de ulike elementene vil kreve når det kommer til innføringen av 48-timersfristen, i samarbeid med Legeforeningen og fastlegene.
KREFTLØFTENE:

•  Etter Helsetilsynets knusende rapport i 2010 lanserte regjeringen Stoltenberg 20-dagersgarantien: som en ny nasjonal målsetting: At 80 prosent av pasientene skal få startet opp kreftbehandlingen senest 20 dager etter mottatt henvisning.

•  Nye tall viser at flere venter faktisk lengre nå enn før garantien ble innført. 

•  I sommer kom det en lovendring som justerte denne fristen ned til ti dager.

•  Tre krefttyper måles; lunge- tykktarm- og brystkreft. 

•  Solberg-regjeringen lovet denne uken å innføre en 48-timersgarati for utredning og diagnostisering ved mistanke om kreft.